Joshua 15

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 14 Jump to: Chapter 16 →

1Dette var landområdene som Judas stamme fikk av Herren, slekt for slekt: Grensen til Edom ved Sinørkenen i sør var den ytterste sørgrensen. Sørgrensen deres begynte ved enden av Saltsjøen, fra bukten som vender sørover. Så gikk den ut til sørsiden av stigningen opp mot Akrabbim og videre til Sin. Grensen fulgte sørsiden av Kadesj-Barnea og fortsatte videre til Hesron, opp til Addar og dreide så rundt til Karka. Derfra strakte den seg bort mot Asmon og fortsatte ut til Egypterbekken, for den sluttet ved havet. Herren hadde sagt at dette skulle være sørgrensen deres. Østgrensen var Saltsjøen helt til Jordans utløp. Grensen for den nordlige delen begynte ved sjøbukten, like ved Jordans utløp. Grensen gikk opp til Bet-Hogla og videre nord for Bet-Ha’araba. Så gikk grensen opp mot den steinen som er oppkalt etter Bohan, Rubens sønn. Grensen fortsatte opp fra Akordalen mot Debir, og den vendte nordover mot Gilgal, som ligger foran oppstigningen til Adummim, på sørsiden av dalen. Grensen fortsatte mot En-Sjemesjvannet og endte ved En-Rogel.

8Så fortsatte grensen opp langs Hinnoms sønns dal til den sørlige skråningen av Jerusalem. Den gikk opp til toppen av fjellet som ligger foran Hinnomdalen, på vestsiden, som er ved enden av Refa’im dalen i nord. Så gikk grensen rundt fra toppen av fjellet til vannkilden i Neftoah og strakte seg videre til byene ved Efronfjellet. Grensen gikk rundt til Ba’ala, som er Kirjat-Jearim. Så dreide grensen vestover fra Ba’ala til Se’irfjellet og gikk videre langs siden på Jearimfjellet i nord, som er Kesalon. Deretter gikk den ned til Bet-Sjemesj og fortsatte videre til Timna.

11Grensen gikk videre ut mot siden av Ekron mot nord. Så dreide grensen rundt til Sjikkeron, gikk videre langs Ba’alafjellet og strakte seg til Jabne’el. Den endte ute ved havet. Vestgrensen var kystlinjen mot Storhavet. Dette er grensen for Judas slekt rundt på alle sider, slekt for slekt.

13Til Kaleb, Jefunnes sønn, ga Josva landområder blant Judas stamme, slik Herren hadde befalt. De fikk nemlig Kirjat-Arba, som er Hebron. Kaleb drev de tre sønnene til Anak – Sjesjai, Akiman og Talmai – ut derfra. Så dro han opp mot dem som bodde i Debir. Debir hadde tidligere navnet Kirjat-Sefer.

16Kaleb sa: «Den som inntar Kirjat-Sefer, vil jeg gi dattern min Aksa til kone.» Så ble den inntatt av Otniel, Kenas’ sønn, Kalebs bror. Da ga han ham datteren sin Aksa til kone. Hun ba mannen sin, Otiel, om å spørre faren hennes om å få en jordeiendom. Da hun kom til faren, steg hun ned fra eselet sitt, og da spurte faren: «Hva er det du ønsker?» Hun svarte: «Gi meg en gave til. Du har allerede gitt meg landet i Sør, så vær så snill og gi meg vannkilder også!» Så ga Kaleb henne de vannkildene som lå oppe og nede i landet.

← Chapter 14 Jump to: Chapter 16 →