Mark 9

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 8 Jump to: Chapter 10 →

1Han sa til dem: «Det skal Jeg si dere: Noen av dere vil leve så lenge at dere kommer til å se Guds rike komme med kraft.»

2Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Plutselig forandret Jesus utseende foran øynene på dem. Klærne Hans ble strålende hvite, så hvite at det ikke er noe blekemiddel på jorden som kunne fått dem så hvite.

4Så ble Elia og Moses synlig for dem, og de sto og snakket sammen mens disiplene så på.

5Da sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss lage tre hus her, ett til Deg, ett til Moses og ett til Elia.» Han var så overveldet at han nesten ikke visste hva han sa.

7Så kom det en sky og dekket dem, og de hørte en stemme ut fra skyen som sa: «Dette er Min elskede Sønn, hør på det Han sier!» Disiplene så seg rundt, og i samme øyeblikk var Moses og Elia borte, og det var bare Jesus som var igjen.

9Da de kom ned fra fjellet, forlangte Jesus at de ikke skulle fortelle det de hadde sett, til noen før Menneskesønnen hadde stått opp fra de døde. Så de holdt dette for seg selv, men spurte hverandre hva Jesus kan ha ment med: «stått opp fra de døde».

11Så spurte de Jesus: «Hvorfor sier de skriftlærde at Elia må komme før Messias?» Da sa Jesus: «Det er rett det at Elia skal komme først, og at Han skal sette ting i stand før Menneskesønnen kommer. Det er også riktig det som står skrevet om at Menneskesønnen skal lide mye og bli foraktet. Men dere skal vite at Elia har allerede kommet, og han ble veldig dårlig behandlet, slik det står skrevet.»

14Da de kom tilbake til de andre disiplene, hadde mange folk samlet seg rundt dem. Det var også noen skriftlærde der, som diskuterte med disiplene. Da den store folkemengden så at Jesus kom mot dem, ble de gledelig overrasket, og de løp mot Ham for å hilse på Ham.

16Jesus spurte de skriftlærde: «Hva er det dere diskuterer?» Da var det en i flokken som svarte: «Jeg har en sønn som er besatt. Demonen gjør at han ikke kan snakke, og i tillegg får han fryktelige anfall overalt hvor vi er. Det er som om den tar tak i ham og kaster ham i bakken, og da kommer det skum ut av munnen, han skjærer tenner og blir helt stiv. Derfor ville jeg gå til Deg med gutten, men da Du ikke var her, spurte jeg disiplene Dine om de kunne drive den ut, men de klarte det ikke.»

19Jesus svarte da: «Dere troløse folk! Hvor lenge må Jeg være hos dere for at dere skal tro? Hvor lenge må Jeg holde ut med dere? Kom til Meg med gutten!»

20Da førte de gutten til Ham, og straks demonen så Jesus, begynte den å rive i gutten. Han falt i bakken og veltet seg rundt, og det skummet rundt munnen på ham. Da spurte Jesus guttens far: «Hvor lenge har han hatt det slik?» Faren sa: «Helt siden han var liten. Noen ganger har ånden kastet ham inn i flammer og i vann for å ødelegge ham. Hvis Du kan gjøre noe, så ber jeg Deg inderlig å vise barmhjertighet og hjelpe oss!»

23Jesus spurte faren: «Hva mener du med ‘Hvis Jeg kan?’ Alt er mulig for den som tror.» Faren svarte straks: «Herre, jeg tror! Hjelp meg med min tvil!»

25Jesus så at det stadig samlet seg mer folk, for de kom løpende til. Da snakket Jesus hardt til demonen som plaget gutten: «Du ånd som gjør døv og stum, Jeg befaler deg å forlate denne gutten og aldri mer komme tilbake til ham!» Da skjedde det noe voldsomt med gutten. Demonen rev kraftig i ham, skrek høyt, og så forlot den ham. Gutten ble liggende som død, og mange sa til hverandre: «Han er død.» Men Jesus tok gutten i hånden og dro ham opp slik at han kunne stå på egne bein.

28Da Jesus og disiplene var kommet innendørs for seg selv, spurte de Ham: «Hvorfor kunne ikke vi drive ut demonen?» Jesus forklarte: «Det kreves bønn og faste for å kunne drive ut en demon som denne.»

30Så dro de derfra og reiste gjennom Galilea, men Jesus ville ikke at folk skulle vite om det. Han ville være alene med disiplene sine og fortalte dem: «Jeg, Menneskesønnen, skal bli overlevert til onde mennesker. De skal drepe Meg, men etter at Jeg har vært død i tre dager, skal Jeg stå opp fra døden.» Disiplene forsto ikke hva Han mente, men de turte ikke å spørre Ham om hva det betydde.

33De kom til Kapernaum, og da de var kommet inn i et hus der, spurte Jesus disiplene: «Hva var det dere diskuterte på veien hit?» Da ble de stille og hadde ikke lyst til å svare, for på veien hadde de diskutert hvem av dem som var den største. Jesus satte seg ned og sa til dem: «Den som er opptatt av å være først og størst, skal være den siste og minste av alle. Den som vil være størst, må være de andres tjener.»

36Så tok Han et lite barn i armene sine og stilte det midt mellom dem. Så sa Han til disiplene: «Enhver som tar imot et slikt lite barn som om det skulle vært Meg, tar ikke bare imot Meg, men også Min Far som har sendt Meg.»

38Johannes tok til orde og sa til Jesus: «Du, vår Mester, vet Du at vi traff en som drev ut demoner i Ditt navn, enda vi ikke kjente ham? Vi forbød ham å gjøre det, siden han ikke er en av oss.» Men da sa Jesus: «Det skal dere ikke gjøre. For ingen som gjør en kraftig gjerning i Mitt navn, vil snakke stygt om Meg i neste øyeblikk. Dere kan stole på at de som ikke er mot oss, er med oss.

41Den som gir dere et lite glass vann, bare fordi dere er kristne, skal bli belønnet for det.

42Men den som lurer en svakere kristen til å synde og fjerne seg fra Gud, for ham hadde det vært bedre å drukne i havet med en stor stein hengende rundt halsen enn å bli straffet av Gud for det han har gjort.

43Hvis hånden din eller foten din frister deg til å synde, så kvitt deg med den! Det er bedre å leve livet handikappet sammen med Gud enn å ha alle lemmer og likevel ende sitt liv i helvete, der ilden brenner for evig.

47Det samme gjelder dersom du fristes av hva øyet ditt ser, så er det bedre å kvitte seg med det. For det er bedre å leve med redusert syn enn å ha begge øynene og ende i helvete ved livets slutt.

49For alle mennesker skal gå gjennom utfordringer. Disse prøvelsene fungerer som en ild som renser bort alt som ikke er bra, og slik blir vi bedre mennesker. Vi er som salt i denne verden, og motvirker forråtnelse. Men salt som har mistet sin saltkraft, er unyttig og verdiløst. Her må enhver passe på seg selv at de lever rett.»

← Chapter 8 Jump to: Chapter 10 →