Numbers 10

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 9 Jump to: Chapter 11 →

1Herren sa til Moses: «Lag deg to trompeter. Du skal hamre dem til i sølv. Dem skal du bruke når du skal kalle menigheten sammen og når du vil gi beskjed om at leiren skal bryte opp og bevege seg videre. Når de blåser i dem, skal hele folket komme til deg og samle seg ved døren til åpenbaringsteltet.

4Men hvis de bare blåser i den ene, skal bare høvdingene, overhodene for alle de tusener som Israels folk er blitt, samle seg hos deg. Når dere blåser lange støt, skal leirene på østsiden bryte opp. Når dere blåser lange støt igjen, skal leirene på sørsiden bryte opp. Lyden fra trompeten skal styre hvordan dere bryter opp og forflytter dere.

7Når forsamlingen skal kalles sammen, skal dere blåse i trompeten, men ikke lange støt. Arons sønner, prestene, skal blåse i trompetene. Dette skal være en evig lov for dere og for alle slekter etter dere.

9Når dere går i krig i deres eget land mot fiender som angriper dere, skal dere blåse lange støt i trompetene. Da skal Herren deres Gud huske på dere, og dere skal bli reddet fra fiendene deres. På gledesdagene og de fastsatte høytidene deres, og ved begynnelse av hver ny måned skal dere også blåse i trompetene når dere ofrer noe som skal brennes, eller for å få fred. Trompetene skal minne Herren deres Gud på at dere søker Ham. Jeg er Herren deres Gud.»

11På den tjuende dagen i den andre måneden, i det andre året, løftet skyen seg opp fra det hellige teltet, tabernakelet. Israels folk pakket leiren sammen der de var i Sinaiørkenen og dro videre – en dagsmarsj av gangen. Da de kom til Paranørkenen, senket skyen seg igjen.

13På Herrens Ord ved Moses brøt de opp for første gang. Folket var delt inn i leirer etter stammene de tilhørte. Judas etterfølgere var de første til å bryte opp under sitt banner, hver hæravdeling for seg. Det var Naksjon, Amminadabs sønn, som var hærfører. Hærfører for Jissakars etterfølgere, var Netanel, Suars sønn. Hærfører for Sebulons etterfølgere var Eliab, Helons sønn. Så ble det hellige teltet, tabernakelet, tatt ned, og det ble båret av Gersjons sønner og Meraris sønner.

18Så brøt Rubens leir opp under sin egen fane. De pakket sammen for å reise videre, hver hæravdeling for seg. Det var Elisur, Sjede’urs sønn som var hærføreren deres. Sjelumiel, Surisjaddais sønn var hærfører for Simeons stamme. Hærfører for Gads stamme var Eljasaf, De’uels sønn.

21Så brøt kahatittene opp, og de bar de hellige gjenstandene. De satte opp tabernaklet før de kom fram. Efraims etterfølgere brøt opp under sin egen fane, hver hæravdeling for seg. Elisjama, Ammihuds sønn, var hærføreren deres. Hærføreren for Manasses etterfølgere var Gamliel, Pedasurs sønn. Hærfører for Benjamins stamme var Abidan, Gidonis sønn.

25Så brøt leiren til Dans etterfølgere opp under sin egen fane. Hver hæravdeling brøt opp for seg, og de dannet baktroppen for alle leirene. Det var Akieser, Ammisjaddais sønn, som var hærfører. Hærføreren for Asjers stamme var Pagiel, Okrans sønn. Akira, Enans sønn, var hærfører for Naftalis stamme.

28Hver hæravdeling hadde ansvar for sitt da de brøt opp for å reise videre, og på denne måten organiserte Israels folk seg. Moses sa til sin svoger Hobab, sønn av midjanitten Re’uel: «Vi drar fram mot det stedet som Herren har sagt. Bli med oss, og vi skal gjøre godt imot deg. For Herren har lovet alt godt for Israel.»

30Men Hobab svarte: «Jeg blir ikke med. Jeg vil dra tilbake til mitt eget land og min egen slekt.» Moses sa: «Jeg ber deg, du må ikke forlate oss, for du vet hvor vi kan slå leir i ørkenen, og du må være øyne for oss. Hvis du drar med oss, skal vi la det gode Herren gjør mot oss, også komme deg til gode.»

33Så brøt de opp fra Herrens fjell og la ut på en tre dagers reise. Kisten med Herrens bud ble båret foran dem, for å finne et hvilested for dem. Hver gang arken brøt opp, sa Moses: «Reis Deg, Herre! La Dine fiender bli spredt og Dine motstandere flykte for Deg!» Og når arken sto i ro, sa han: «Vend tilbake, Herre, til Israels mange tusener!»

← Chapter 9 Jump to: Chapter 11 →