Numbers 32

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 31 Jump to: Chapter 33 →

1Rubens etterkommere og Gads etterkommere hadde en mengde husdyr. De så at Jaserlandet og Gileadlandet var et velegnet sted å ha dyrene sine på. De gikk derfor til Moses, presten Elasar og alle høvdingene for folket og spurte: «Atarot, Dibon, Jaser, Nimra, Hesjbon, El’ale, Sebam, Nebo og Beon er landområder som Herren har erobret for vårt folk. Det er et land som er velegnet for buskap, og dine tjenere har en mengde husdyr. Hvis vi kunne få det vi ønsker, så vis oss den nåde og la oss få disse landområdene. Ikke ta oss med over Jordan!»

6Moses spurte Gads og Rubens etterkommere: «Skal dere la deres slektninger kjempe i krig, mens dere blir igjen her? Dersom dere ikke vil bli med inn i det landet som Herren har gitt oss, så vil resten av folket miste motet. Deres forfedre gjorde noe lignende da jeg sendte dem ut fra Kadesj-Barnea for å se på landet. De dro opp til Esjkoldalen og så på landet, men snakket slik om det at Israels folk mistet motet, og derfor dro de ikke inn i landet som Herren hadde gitt dem.

10Den dagen ble Herren sint, og han ga dem et løfte: ‘Jeg skal sannelig si dere at ingen av de mennene som dro ut fra Egypt da de var fra 20 år og oppover, skal få se det landet Herren har gitt oss, fordi de ikke har fulgt Meg helt og fullt. Dette gjelder alle bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne, av Kenas slekt, og Josva, Nuns sønn. For de har fulgt Herren helt og fullt.’

13Slik ble Herren sint på Israels folk, og Han lot dem flakke omkring i ørkenen i 40 år, helt til hele den slekten som hadde syndet mot Herren, var borte. Dersom neste generasjon skulle gjøre som sine syndige foreldre, vil Herrens sinne over Israel bli enda større. Dersom heller ikke dere velger å følge Herren, skal Han enda en gang la folket bli værende i ørkenen, og da vil folket oppleve stor ulykke for deres skyld.»

16Da gikk de bort til ham og sa: «Vi vil gjerne bygge og bo her – både med våre barn og våre husdyr. Her vil vi bygge byer. Vi skal være raske og bevæpne oss og gå i forveien, og vi vil slåss for vårt folk helt til vi har kommet fram til rett sted. For våre barn skal bo i de befestede byene, beskyttet fra andre folk, og vi vil kjempe til vi har fått alt det Herren ville gi oss – hele arven. Vi vil ikke bo og leve blant andre folkeslag på feil side av Jordan, for vi vet at det er her på østsiden av Jordan at vårt land ligger.»

20Da sa Moses til dem: «Hvis dere gjør dette, hvis alle deres menn kler seg for å kjempe og går over Jordan for å få det landet Herren vil gi dere, vil Han gå med og jage deres fiender bort. Landet vil dermed bli deres. Dere har gjort det Herren vil, dere skal være ulastelige for Herren. Dette landet skal da være deres eiendom, og Herren vil være til stede blant dere.

23Men hvis dere ikke gjør dette, da synder dere mot Herren. Og dere skal vite at synden deres skal ramme dere. Bygg da byer for barna deres og oppholdssted for sauene deres, og gjør det som dere har sagt.»

25Da sa Gads og Rubens etterkommere til Moses: «Vi, dine tjenere, vil gjøre som du sier, men vi vil føre konene, barna og husdyrene våre til Gileads byer – der vil vi bo. Derfor skal også mennene våre kle seg til kamp slik Herren vil. I Herrens nærvær vil hver mann kjempe.»

28Da ga Moses befaling til presten Elasar, til Josva, Nuns sønn, og til de andre lederne i Israels folk. Moses sa til dem: «Hvis Gads og Rubens etterkommere kler seg til kamp og blir med dere over Jordan, og vi sammen vinner landet, skal dere gi Gileadlandet til dem. Men hvis de ikke kler seg til krig og blir med dere, skal de få sine eiendommer blant dere i Kanaans land.»

31Da svarte Gads og Rubens etterkommere: «Vi vil gjøre som Herren har sagt til dine tjenere. Vi vil ruste oss og gå over Jordan til strid for Herren og slå kananeerne. Da får vi også herredømme over landet på østsiden, slik Herren har lovet.» Moses lot Gads og Rubens etterkommere få de landområdene de ønsket seg. De slo seg ned i riket til amorittenes konge, Sihon, sammen med riket til Og, Basans konge, ja i hele landet med byene som var innenfor grensene og byene omkring i landet. Der bodde de sammen med halvparten av stammen til Manasse, Josefs sønn.

34Gads etterkommere bygde opp Dibon, Atarot og Aroer, Atrot-Sjofan, Jaser og Jogbeha, Bet-Nimra og Bet-Haran, de befestede byene og innhegninger for sauene.

37Rubens etterkommere bygde opp Hesjbon, El’ale og Kirjatajim, Nebo og Ba’al-Meon og Sibma. Navnene på byene ble forandret, for de kalte byene de bygde opp igjen, med andre navn.

39Barna til Makir, Manasses sønn, dro til Gilead og inntok det. De fordrev amorittene som var der. Så ga Moses Gilead til Makir, Manasses sønn, og han bosatte seg der. Også Ja’ir, Manasses sønn, dro av sted og inntok teltbyene der, og han kalte dem Ja’irs teltbyer. Så dro Nobah av sted og inntok Kenat og landsbyene der, og han kalte det Nobah etter sitt eget navn.

← Chapter 31 Jump to: Chapter 33 →