Proverbs 14

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 13 Jump to: Chapter 15 →

1En vis kvinne bygger opp sitt hjem, men den ukloke river det ned med egne hender. Den som lever med et oppriktig hjerte, har en dyp respekt for Herren. Men de som går på den onde vei, forakter Herren. Den uklokes ord blir som ris til egen bak, men den som er klok, blir bevart av sine ord. Uten okse blir krybben tom, en sterk okse skaffer stor avling.

5Et trofast vitne lyver ikke, men et falskt vitne sprer løgner. En nedlatende person får ikke kunnskap om han enn søker den, men kunnskapen kommer lett til den kloke. Hold deg borte fra dumme mennesker, fra dem kommer det verken kunnskap eller visdom. Den klokes visdom er å forstå sin vei, men den uklokes kunnskap er bare bedrag. Den dumme snakker nedsettende om skyld, men den som vil leve oppriktig, synes det er rett å snakke om det.

10Hjertet kjenner sin egen bitterhet, og ingen fremmed kan dele hjertets glede. Den som ikke vil leve for Herren, skal få sitt hjem ødelagt, men de oppriktiges hjem skal blomstre.

12En mann kan synes at han er på rett vei, men kan likevel være på dødens vei. Selv om munnen ler, kan hjertet lide, og slutten på gleden kan bli sorg. Den som har snudd sitt hjerte bort fra Herren, fyller sitt liv med sine egne ting. Et godt menneske lar seg fylle ovenfra.

15Den naive tror hvert ord, men den kloke tenker over sine skritt. Den kloke er forsiktig og unngår det onde, men den dumme er overmodig og selvsikker. Den som lett blir sint, oppfører seg dumt, og en mann med onde hensikter, blir hatet. Den uvitende lærer dumheter, men den kloke kan smykke seg med sin kunnskap. Den onde skal bøye seg for den gode og må tjene ham.

20Den fattige blir hatet, selv i sitt eget nabolag, men den rike er det mange som elsker. Den som forakter sin neste, synder, men den som er velvillig overfor de fattige, er velsignet av Gud. Ledes de ikke på villspor, de som har ondskapsfulle tanker? Men barmhjertighet og sannhet skal følge dem som gjør det gode.

23Alt strev fører til noe, men tomt snakk fører bare til fattigdom. De kloke kan smykke seg med sin visdom, men kunnskapen til de ukloke er dumhet. Et ærlig vitne kan berge liv, men den som sprer løgner, er en sviker.

26Den som tilber Herren med ærefrykt, har et sterkt vern, også hans barn skal finne tilflukt hos Herren. Ærefrykt for Herren er en kilde til liv, og verner mot dødens farer.

28En god leder har lojale etterfølgere, men mangel på folk er fyrstens undergang. Klok er den som ikke lett blir sint, men den sinte viser sin dumhet til alle. Et fredfullt hjerte er godt for hele kroppen, men misunnelse tærer på marg og bein. Den som undertrykker hjelpeløse mennesker, viser forakt for sin Skaper, men den som vil ære Ham, viser velvilje overfor den fattige.

32Den som lever uten respekt for Gud, blir felt av sin egen ondskap, men den som er opptatt av å leve etter Herrens vilje, finner tilflukt selv i døden. Visdommen er skjult i den klokes hjerte, men det som bor i den dumme sitt hjerte, blir åpenbart for alle. Når rettferdighet får råde hos et folkeslag, blir det framgang, men synd er en skam for folkene. Kongen gleder seg over kloke tjenere, men han blir sint på dem som fører skam over ham.

← Chapter 13 Jump to: Chapter 15 →