Proverbs 8

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 7 Jump to: Chapter 9 →

1Visdommen roper. Den stiller seg opp på toppen av høydene og står ved veien, der stiene møtes. Ved inngangen til byen roper den:

4«Jeg roper på dere, mennesker, så dere kan høre hva jeg sier. Dere som ikke forstår så mye, lær klokskap og få et vist hjerte! Hør, det som er godt og edelt, sannhet og rett taler min tunge.

7Jeg avskyr ondskap. Jeg sier bare ord som fører til et rett liv, og mine ord er aldri falske. De er tydelige for dem som er på jakt etter kunnskap.

10Ta imot min veiledning, den er viktigere enn dyrebart sølv eller gull. Visdom er bedre enn diamanter, ingenting et menneske kan ønske seg på jorden, er så viktig som den.

12Jeg, visdommen, bor sammen med klokskap. Jeg har kunnskapen og evnen til å se forskjell på rett og galt. At et menneske har en dyp ærefrykt for Herren, viser seg i at han hater det onde. Jeg hater selvgodhet, stolthet og skittent snakk.

14Jeg har råd å gi – en frelsende visdom. Jeg er selve forstanden, derfor er jeg full av kraft. Ved meg regjerer konger, ved meg leder herskerne på rettferdig vis, ved hjelp av meg hersker fyrster og mektige menn, ja, alle dommere på jorden.

17Jeg, visdommen, elsker dem som elsker meg, de som søker meg med iver, skal finne meg. Rikdom og ære og varige skatter er hos meg. Min frukt er bedre enn dyrebart sølv og edelt gull. Jeg sørger for rettferdighet, og ved meg skjer det som er rett. Derfor lar jeg dem som elsker meg, få store verdier og sann rikdom, de skal alltid ha nok av alt de trenger.

22Jeg, visdommen, kommer fra Herren. Fra evighet og fra jordens begynnelse – ja, før noe ble skapt – var jeg hos Ham. Da Han satte himmelen på plass, var jeg der. Jeg var til før det fantes en kilde med flytende vann, før havenes dyp ble til og fjellene ble formet. Før Han ennå hadde dannet jorden, før det første støv, var jeg der. Jeg var der da Han skapte himmelen og spente himmelhvelvingen over dypet, da Han samlet skyene og skapte de sterke havstrømmene. Jeg var der da Han satte grensen for havet, så vannene ikke skulle gå lenger enn Han hadde sagt. Da Han ga sine lover for jordens grunnvoller, var jeg ved Hans side som håndverksmester. Daglig var jeg til glede for Ham, jeg frydet meg i Hans nærvær. Ja, jeg gledet meg over verden, jorden Han hadde skapt og over menneskenes barn.

32Nå barn, hør på meg! Salige er de som holder fast på visdommen og lever etter den. Hør på rettledningen og bli kloke. Se ikke ned på det som er rett! For de som velger å holde seg nær til meg, visdommen, er velsignet. Den som finner meg, finner livet! De vinner velvilje hos Herren. Men den som ikke finner meg, skader sin egen sjel. Alle de som hater meg, elsker døden.»

← Chapter 7 Jump to: Chapter 9 →