bible
ra
🌐 Language
English
Español
Français
Deutsch
Português
Italiano
Nederlands
Русский
中文
日本語
한국어
العربية
Türkçe
Tiếng Việt
ไทย
Indonesia
All Languages
Home
/
Norwegian
/
Norwegian BGO
/
Job 20
Job 20
Norwegian BGO
← Chapter 19
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 21 →
1
Da tok na’amanitten Sofar ordet:
2
«Derfor driver mine urolige tanker meg til å svare, på grunn av opprøret i mitt indre.
3
Denne vanærende irettesettelsen har jeg hørt, og min ånd får meg til å svare ut fra min forstand.
4
Kjenner du ikke til dette fra gammelt av, siden mennesket ble satt på jorden,
5
at de ugudeliges seiersjubel er kortvarig, den gudløses glede bare varer et øyeblikk?
6
Selv om hans hovmod stiger helt til himmelen, og hans hode rekker til skyen,
7
så skal han likevel gå fortapt for evig, som sitt eget avfall. De som hadde sett ham, skal si: ‘Hvor er han?’
8
Som en drøm flyr han bort, og han blir ikke funnet. Ja, han jages bort som et syn om natten.
9
Øyet som fikk et glimt av ham, får ikke se ham igjen. Heller ikke hans hjemsted får se ham mer.
10
Hans barn skal søke velvilje hos de fattige, og hans egne hender skal gi hans rikdom tilbake.
11
Hans bein har vært fulle av hans ungdoms kraft, men den vil legge seg ned i støvet sammen med ham.
12
Selv om det onde er søtt i hans munn, og han skjuler det under sin tunge,
13
selv om han sparer på det og ikke gir det fra seg, men beholder det i munnen,
14
skal likevel maten bli sur i hans mage. Den skal bli som kobragift i hans indre.
15
Den rikdom han svelger, spyr han opp igjen. Gud kaster dem ut av hans mage.
16
Det er kobragift han suger i seg. Giftslangens tunge dreper ham.
17
Han skal ikke få se bekkene, elvene som flyter med honning og fløte.
18
Det han har strevd for, må han gi tilbake, og han får ikke nyte det. Han får ikke glede seg over det hans handel kaster av seg.
19
For han har undertrykt og sviktet de fattige. Med vold har han ranet til seg hus han ikke har bygd.
20
Sannelig, han kjenner aldri ro i sitt indre. Men så skal han heller ikke komme unna med det han har sin lyst i.
21
Det er ingenting som slipper unna hans grådighet. Derfor skal ikke hans velstand vare.
22
Midt i all sin overflod skal han få trengsel. Hver den som har møye, skal strekke sin hånd ut mot ham.
23
Det skal skje idet han fyller sin mage, at Gud kaster sin brennende vrede over ham og lar den regne over hans kjøtt.
24
Han vil flykte fra våpen av jern, men en bue av bronse gjennomborer ham.
25
Pilen trekkes ut og går ut gjennom ryggen. Den glinser når den kommer ut av galleblæren hans, redsel kommer over ham.
26
Bare bekmørke er det som venter for skattene han har lagt av. En ild det ikke er blåst på, skal fortære ham. De som er igjen i hans telt, blir oppslukt.
27
Himmelen skal avsløre hans misgjerning, og jorden skal reise seg mot ham.
28
Innhøstningen skal bli borte fra hans hus, alt flyter bort på Hans vredes dag.
29
Dette er et ugudelig menneskes lodd fra Gud, den arv som er tilsagt ham av Gud.»
← Chapter 19
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 21 →
All chapters:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42