bible
ra
🌐 Language
English
Español
Français
Deutsch
Português
Italiano
Nederlands
Русский
中文
日本語
한국어
العربية
Türkçe
Tiếng Việt
ไทย
Indonesia
All Languages
Home
/
Norwegian
/
Norwegian BGO
/
Job 30
Job 30
Norwegian BGO
← Chapter 29
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 31 →
1
Men nå spotter de meg, de som har færre levedager enn jeg. Deres fedre foraktet jeg slik at jeg ikke engang ville sette dem sammen med hundene som voktet småfeet mitt.
2
Sannelig, hva kunne styrken i deres hender utrette for meg, de hadde jo tapt sin fulle kraft.
3
De er utmagret av nød og sult, de gnager på sin føde i den tørre og tomme ødemarken.
4
De plukker melde mellom buskene, og røtter av gyvelbusken er deres føde.
5
De er drevet bort fra samfunnets fold, folk roper etter dem som tyver.
6
I kløftene i dalen må de bo, i hull i jorden og klippene.
7
Blant buskene skriker de og huker seg ned under neslene.
8
De var sønner av dårer, ja navnløse sønner. De ble fordrevet fra landet.
9
Men nå er jeg blitt deres spottesang, ja, jeg er blitt deres ordtak.
10
De avskyr meg og holder seg på avstand fra meg. De nøler ikke med å spytte meg i ansiktet.
11
Fordi Han har løsnet min buestreng og fornedret meg, har de kastet av seg hemningene for meg.
12
Ved min høyre hånd skyter yngelen opp. De slår unna mine føtter, og de legger sine veier til undergang for meg.
13
De ødelegger min sti, de gjør seg rike på min ulykke, men selv har de ingen hjelper.
14
De kommer som gjennom en vid revne. Med ødeleggelse trenger de seg fram.
15
Redsler velter over meg. Som en storm forfølger de min ære, og min velstand blir borte som en sky.
16
Nå utøses min sjel i meg. Dager med fornedrelse griper tak i meg.
17
Det er natt, mine bein blir gjennomboret i meg, og min tærende smerte hviler aldri.
18
Med veldig styrke slites min kledning, det strammes rundt meg som kragen på min kjortel.
19
Han har styrtet meg ned i gjørmen, jeg er å ligne med støv og aske.
20
Jeg roper til Deg, men Du svarer meg ikke. Jeg står fram, Du ser meg.
21
Du har vendt Deg mot meg i grusomhet. Med Din sterke hånd forfølger Du meg.
22
Du løfter meg opp til stormen og lar meg ri av sted på den. Du lar meg forgå mens den raser.
23
For jeg vet at Du fører meg i døden, til huset der alle levende skal samles.
24
Sannelig, Han rekker ikke ut sin hånd mot en ruinhaug, når den roper i nøden.
25
Har ikke jeg grått for dem på den tunge dag? Har ikke min sjel sørget over den fattige?
26
Men da jeg ventet det gode, kom det onde. Da jeg håpet på lyset, kom mørket.
27
Det koker i mitt indre, jeg har ikke ro. Dager med fornedrelse er kommet over meg.
28
Jeg går dyster av sorg, uten å se sollyset. Jeg står opp i forsamlingen og roper om hjelp.
29
Jeg er blitt sjakalenes bror og strutsenes venn.
30
Min hud er blitt svart og skaller av meg. Mine bein brenner av feber.
31
Min harpe er stemt til sorg og min fløyte til de gråtendes røst.
← Chapter 29
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 31 →
All chapters:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42