Proverbs 19

Norwegian BGO

← Chapter 18 Jump to: Chapter 20 →

1Bedre er den fattige som vandrer ulastelig, enn en som slenger med sine lepper som en dåre.

2Det er heller ikke godt for en sjel å være uten kunnskap, og den som forhaster seg med sine føtter, den synder.

3Menneskets egen dumhet gjør hans vei kroket, og i sitt hjerte er han bitter på Herren.

4Rikdom gir mange venner, men den fattige blir skilt fra sin venn.

5Et falskt vitne skal ikke gå ustraffet, og den som taler løgner, skal ikke slippe unna.

6Mange ber om velvilje fra den fornemme, alle vil være venner med en mann som gir gaver.

7Alle den fattiges brødre hater ham, hvor mye mer holder ikke hans venner seg langt unna! Han søker etter ord til dem, men de blir bare borte.

8Den som vinner forstand, elsker sin egen sjel. Den som tar vare på forstand, skal finne det gode.

9Et falskt vitne skal ikke gå ustraffet, og den som taler løgner, skal gå fortapt.

10Det sømmer seg ikke for en dåre å føre et overdådig liv, enda mindre for en slave å herske over fyrster.

11Et menneskes klokskap gjør ham sen til vrede, og det er hans ære å tilgi en overtredelse.

12Kongens vrede er som løvens brøl, men hans velbehag er som dogg på gresset.

13En tåpelig sønn er til ødeleggelse for sin far, og en kones tretter er som stadige takdrypp.

14Hus og rikdom er en arv fra fedrene, men en kone som ferdes klokt, kommer fra Herren.

15Dovenskap fører en inn i dyp søvn, og den late skal sulte.

16Den som tar vare på budet, bevarer sin sjel. Men den som ikke bryr seg om sine veier, skal dø.

17Den som er gavmild mot den fattige, låner til Herren, og Han skal gjengjelde ham for hans gjerning.

18Rettled din sønn, for det er ennå håp, men gjør det ikke til din sjels lyst at han skal dø.

19Den som ofte blir harm, får selv lide straff, for dersom du redder ham, må du gjøre det igjen og igjen.

20Hør på råd og ta imot rettledning, for at du kan være vis helt til din siste dag.

21Det er mange slags tanker i en manns hjerte, men det er Herrens råd som skal bli stående.

22Det en venter av et menneske, er barmhjertighet, den fattige er bedre enn en mann som lyver.

23Frykten for Herren fører til liv, tilfreds kan han legge seg til hvile, og det onde skal ikke komme over ham.

24Den late stikker bare hånden i fatet, men orker ikke engang å føre den opp til munnen igjen.

25Slå en spotter, og den uforstandige vil bli klok. Irettesett den som har forstand, og han vil få mer innsikt i kunnskap.

26Den som opptrer med vold mot sin far og jager bort sin mor, er en sønn som bringer skam og vanære.

27Slutt å høre på rettledning, min sønn, og du kommer til å fare vill fra kunnskapens ord.

28Et ondt vitne spotter retten, og de ugudeliges munn sluker misgjerning.

29Straffedommer er beredt for spottere og slag for dårenes rygg.

← Chapter 18 Jump to: Chapter 20 →