bible
ra
🌐 Language
English
Español
Français
Deutsch
Português
Italiano
Nederlands
Русский
中文
日本語
한국어
العربية
Türkçe
Tiếng Việt
ไทย
Indonesia
All Languages
Home
/
Norwegian
/
Norwegian BGO
/
Proverbs 7
Proverbs 7
Norwegian BGO
← Chapter 6
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 8 →
1
Min sønn, bevar mine ord og ta vare på mine bud hos deg!
2
Bevar mine bud, så skal du leve, bevar min lov som din øyenstein!
3
Bind dem på dine fingre! Skriv dem på ditt hjertes tavle!
4
Si til visdommen: «Du er min søster», og kall forstanden din nære slektning,
5
så skal de bevare deg fra den løsaktige kvinne, fra den fremmede kvinne med sine forføreriske ord.
6
For der ved vinduet i mitt hus så jeg ut gjennom gitteret,
7
jeg så ut blant de uerfarne, og blant ungdommene la jeg merke til en ung mann som manglet forstand.
8
Han gikk forbi på gaten ved hennes hjørne, han tok veien til hennes hus,
9
i skumringen, om kvelden, midt på mørkeste natten.
10
Og se, der ble han møtt av en kvinne, med en horkvinnes klær og et listig hjerte.
11
Hun er høyrøstet og ustyrlig, hennes føtter har ingen hvile i hennes hus.
12
Noen ganger er hun utenfor, til andre tider ute på torget, og hun lurer rundt hvert hjørne.
13
Så fikk hun tak i ham og kysset ham. Med en skamløs mine sa hun til ham:
14
«Jeg har offerkjøtt til fredsofrene hos meg. I dag har jeg innfridd mine løfter.
15
Derfor kom jeg ut for å møte deg, jeg var ivrig etter å få se ditt ansikt, og jeg har funnet deg.
16
Jeg har lagt tepper på min seng, fargerikt lin fra Egypt.
17
Jeg har strødd min seng med myrra, aloë og kanel.
18
Kom, la oss nyte kjærlighetsrusen, til morgenen, la oss fryde oss i elskov.
19
For min ektemann er ikke her i sitt hus, han har dratt ut på en lang reise.
20
Pengepungen tok han med seg i hånden, først ved fullmåne kommer han tilbake til sitt hus.»
21
Med all sin overtalelse fikk hun ham til å gi etter, med sine smigrende lepper forførte hun ham.
22
Straks går han etter henne, lik en okse som ledes til slakt, eller som den dumme føres til avstraffelse i fotjern,
23
inntil pilen gjennomborer hans lever. Som en fugl haster mot snaren, visste han ikke at det kostet ham hans sjel.
24
Derfor, barn, hør nå på meg! Lytt til ordet fra min munn:
25
La ikke ditt hjerte bøye av til hennes veier, forvill deg ikke inn på hennes stier!
26
For mange slagne har hun felt, og utallige er alle de som ble slått i hjel av henne.
27
Hennes hus er veien til dødsriket, den fører ned til dødens saler.
← Chapter 6
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 8 →
All chapters:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31