bible
ra
🌐 Language
English
Español
Français
Deutsch
Português
Italiano
Nederlands
Русский
中文
日本語
한국어
العربية
Türkçe
Tiếng Việt
ไทย
Indonesia
All Languages
Home
/
Norwegian
/
Norwegian 1978 (Bibel1978/1985 - Bibelselskapet)
/
Isaiah 51
Isaiah 51
Norwegian 1978 (Bibel1978/1985 - Bibelselskapet)
← Chapter 50
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 43
Chapter 44
Chapter 45
Chapter 46
Chapter 47
Chapter 48
Chapter 49
Chapter 50
Chapter 51
Chapter 52
Chapter 53
Chapter 54
Chapter 55
Chapter 56
Chapter 57
Chapter 58
Chapter 59
Chapter 60
Chapter 61
Chapter 62
Chapter 63
Chapter 64
Chapter 65
Chapter 66
Chapter 52 →
1
Hør på meg, dere som jager etter rettferd, dere som søker Herren! Se på fjellet dere er hogd ut av, på steinbruddet dere er tatt fra.
2
Se på Abraham, deres far, og på Sara, som fødte dere! Han var bare én da jeg kalte ham, men jeg velsignet ham og gav ham en tallrik ætt.
3
Ja, Herren skal trøste Sion, trøste alle øde steder i landet. Han gjør ørkenen der lik Eden og ødemarken lik Herrens hage. Der skal være fryd og glede, takkesang og strengespill.
4
Lytt til meg, mitt folk, vend øret til, du min folkeætt! For lov går ut fra meg, min rett blir til lys for folkene.
5
Min rettferd nærmer seg, min frelse bryter fram, mine armer skal hjelpe folkene så de får sin rett. Fjerne kyster håper på meg, de venter på min sterke arm.
6
Løft øynene mot himmelen, og se på jorden her nede! Himmelen skal forsvinne som røk, jorden skal slites ut som klær, og de som bor der, skal dø som mygg. Men min frelse skal vare evig, min rettferd skal aldri få ende.
7
Hør på meg, dere som har kjennskap til rettferd, du folk som har min lov i hjertet! Vær ikke redd for menneskers hån, bli ikke skremt av deres spottende ord!
8
De skal bli som møllspiste klær, lik ulltøy som er fortært av mott. Men min rettferd skal vare evig, min frelse fra slekt til slekt.
9
Våkn opp, du Herrens arm, våkn opp og kle deg i kraft! Våkn opp som i gamle dager, som i svunne tider! Var det ikke du som felte Rahab og gjennomboret draken?
10
Var det ikke du som tørrla sjøen, som tørket ut vannet i det store dyp og gjorde sjøbunnen til en vei, så de utfridde kunne gå over?
11
Nå skal de vende tilbake, de som Herren fridde ut. De kommer til Sion med jubel, med evig glede om sin panne. Fryd og glede skal nå dem igjen, sorg og sukk skal flykte.
12
Jeg er den som trøster dere. Hvem er da du som frykter mennesker som må dø, menneskebarn som visner lik gress?
13
Hvorfor glemmer du Herren, din skaper, han som spente ut himmelen og la jordens grunnvoll? Hvorfor skjelver du stadig, dagen lang, for undertrykkerens raseri når han sikter på å ødelegge deg? Hvor blir det vel av hans raseri?
14
Snart skal den lenkebundne slippe fri; han skal ikke dø og gå i graven, og ikke skal han mangle brød.
15
Jeg er Herren din Gud som setter havet i opprør, så bølgene bruser, Herren, Allhærs Gud, er hans navn.
16
Jeg har lagt mine ord i din munn og skjult deg i skyggen av min hånd. Jeg som spente ut himmelen og la jordens grunnvoll, sier til Sion: «Du er mitt folk.»
17
Våkn opp, våkn opp og reis deg, Jerusalem, du som måtte drikke vredens beger fra Herrens hånd og tømme helt til bunns den skålen som gjorde deg ør!
18
Av alle sønnene hun fikk, var det ingen som ville leie henne. Av alle de barna hun fostret, var det ikke én som tok henne i hånden.
19
Ulykker rammet deg dobbelt opp – hvem syntes synd på deg? – herjing og ødeleggelse, sult og sverd – hvem var det som trøstet deg?
20
Maktesløse lå dine sønner på alle gatehjørner, som antilopen i garnet, rammet av Herrens brennende vrede, av trusselen fra din Gud.
21
Så hør nå dette, du stakkar, du som er drukken, men ikke av vin!
22
Så sier Herren, din Herre og Gud, som strider for sitt folk: Se, nå tar jeg ut av din hånd den skålen som gjorde deg ør; aldri mer skal du drikke av min brennende vredes beger.
23
Jeg rekker det til dem som plaget deg, til dem som sa: «Legg deg ned, så vi kan gå over deg!» Du måtte gjøre din rygg lik flat mark, lik en vei som de drog fram på.
← Chapter 50
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 43
Chapter 44
Chapter 45
Chapter 46
Chapter 47
Chapter 48
Chapter 49
Chapter 50
Chapter 51
Chapter 52
Chapter 53
Chapter 54
Chapter 55
Chapter 56
Chapter 57
Chapter 58
Chapter 59
Chapter 60
Chapter 61
Chapter 62
Chapter 63
Chapter 64
Chapter 65
Chapter 66
Chapter 52 →
All chapters:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
60
61
62
63
64
65
66