Isaiah 59

Norwegian 1978 (Bibel1978/1985 - Bibelselskapet)

← Chapter 58 Jump to: Chapter 60 →

1Se, Herrens hånd er ikke så kort at han ikke kan frelse, og hans øre er ikke døvt så han ikke kan høre.

2Nei, det er deres misgjerninger som skiller mellom dere og deres Gud. Deres synder skjuler hans ansikt, så han ikke hører dere.

3Hendene deres er tilsølt med blod og fingrene flekket med skyld, leppene taler løgn, og tungen mumler svikefulle ord.

4Ingen stevner en annen med rette, og ingen fører sak på ærlig vis. De stoler på tomhet og taler løgn, de unnfanger urett og føder ondskap.

5De klekker ut orme-egg og vever spindelvev. Den som eter av eggene, må dø; knuser du et, kommer det fram en orm.

6Det de vever, duger ikke til klær, ingen kan kle seg med det de lager. Det de gjør, er ondskaps gjerning, fra deres hender kommer voldsverk.

7De er raske på foten til det som er ondt, og snare til å utøse uskyldig blod. De tenker bare onde tanker, der de ferdes, er herjing og ødeleggelse.

8De kjenner ikke fredens vei, det fins ingen rett i deres spor. De går krokveier, og den som ferdes der, kjenner ikke fred.

9Derfor er retten langt borte fra oss, rettferdigheten når oss ikke. Vi venter på lys, men se, det er mørkt, på lysning, men vi går i stummende mørke.

10Vi famler langs veggen som blinde, vi famler som folk uten øyne. Vi snubler ved høylys dag som om det var i skumringen, i vår beste alder er vi som døde.

11Vi brummer alle som bjørner, vi klynker og klager som duer. Vi venter på rettferd, men den kommer ikke, på frelse, men den er langt borte fra oss.

12Du ser at våre synder er mange, våre overtredelser vitner imot oss. Ja, våre synder vet vi om, våre misgjerninger kjenner vi:

13Vi har gjort opprør mot Herren, har fornektet ham og vendt oss bort fra vår Gud. Vi har talt om vold og frafall, og mumlet svikefulle ord som var avlet i hjertet.

14Derfor er retten drevet tilbake, rettferdigheten står langt borte. På torget er sannheten falt, og det som er rett, kommer ingen vei.

15Troskapen er blitt borte, og den som holder seg fra ondskap, blir plyndret. Herren så – og det var ondt i hans øyne – at det ikke var retten som rådde.

16Han så at ikke én trådte fram, og undret seg over at ingen førte hans sak. Da var det hans egen arm som hjalp ham, hans egen rettferd som støttet ham.

17Han tok rettferd på seg som brynje og satte frelsens hjelm på sitt hode. Så kledde han seg i hevnens drakt og hyllet seg i brennende iver som en kappe.

18Han gjengjelder folk etter det de har gjort, med harme mot uvenner, hevn over fiender, selv mot fjerne kyster gjør han gjengjeld.

19De skal frykte Herrens navn i vest og hans herlighet i øst. For den kommer lik en veldig flom som drives fram av Herrens storm.

20Han kommer til Sion som forløser, til alle dem av Jakobs ætt som vender om fra synd, lyder ordet fra Herren.

21Dette er den pakt som jeg vil slutte med dem, sier Herren: Min Ånd er over deg, og mine ord som jeg har lagt i din munn, skal aldri, fra nå og til evig tid, vike fra din munn og ikke fra dine barns eller barnebarns munn, sier Herren.

← Chapter 58 Jump to: Chapter 60 →