Mark 3

Norwegian ELB

← Chapter 2 Jump to: Chapter 4 →

1En annen gang gikk Jesus inn i en synagoge. Der satt det en mann som hadde en handikappet hånd.

2Etter som det var hviledag, holdt fariseerne skarpt øye med Jesus. Skulle han våge å helbrede hånden til mannen på hviledagen? I så tilfelle ville de få noe å anklage ham for.

3Jesus sa til mannen med den handikappede hånden: ”Reis deg og kom fram til meg.”

4Så spurte han fariseerne: ”Hva er tillatt å gjøre på hviledagen i følge Moseloven? Skal vi gjøre godt eller skal vi gjøre ondt? Skal vi redde liv eller skal vi ta liv?” Men ingen ville svare ham.

5Da så han på dem med sinne i blikket, dypt bedrøvet over den likegyldigheten de hadde for menneskelig nød. Til mannen sa han: ”Rekk fram hånden din.” Da mannen gjorde det, ble hånden frisk og normal igjen!

6Men fariseerne dro fra synagogen og begynte straks å legge planer sammen med tilhengerne til kong Herodes, om å få Jesus arrestert og drept.

7Jesus og disiplene trakk seg nå tilbake til stranden ved Genesaretsjøen. Mye folk fra Galilea, Judea, Jerusalem og Idumea, og fra den andre siden av Jordan og helt borte fra Tyrus og Sidon, fulgte ham. Ryktet om alle miraklene hans hadde spredd seg vidt og bredt omkring, og folket strømmet nå til for å se hva som foregikk.

9Jesus ba disiplene om å få tak i en båt og legge den klar i tilfelle folkemassen kom til å presse ham ut i vannet.

10Mange hadde blitt helbredet denne dagen, og de syke presset på fra alle kanter for å røre ved ham.

11Da mannen som var besatt av onde ånder, fikk øye på han falt han ned ved føttene hans og ropte: ”Du er Guds sønn!”

12Men Jesus forbød åndene å avsløre hvem han var.

13Senere gikk Jesus opp på et fjell og tok med seg noen av dem han hadde valgt ut. Da de var samlet rundt ham,

14valgte han tolv av dem for å følge ham, og for å bli sendt ut med budskapet til folket.

15Han ga dem makt til å drive ut onde ånder.

16De tolv han hadde valgt, var: Simon, som han ga navnet Peter,

17Sebedeus sine sønner som het Jakob og Johannes, og som han kalte ”tordensønnene”,

18Andreas, Filip, Bartolomeus, Matteus, Tomas og Jakob, sønnen til Alfeus, Taddeus og Simon ”seloten”

19og Judas Iskariot, han som seinere forrådte Jesus.

20Da Jesus kom tilbake til huset der han bodde, begynte folk å samle seg på nytt. Snart var huset så fullt at verken Jesus eller disiplene fikk tid til å spise.

21Da familien hans fikk høre dette, gikk de dit for å ta hånd om ham. ”Han er gått fra vettet!” sa de.

22Men de skriftlærde som hadde kommet fra Jerusalem, sa: ”Han er besatt av Satan, høvdingen over de onde ånder. Det er derfor de onde åndene er lydige mot ham.”

23Jesus kalte da til seg disse mennene og forklarte saken ved å illustrere med et bilde. Han sa: ”Hvordan kan Satan drive ut sine egne onde ånder?

24Et rike som kommer i strid med seg selv, går jo under.

25Og en familie der medlemmene strider mot hverandre, opphører snart å eksistere som en enhet.

26Dersom Satan strider mot seg selv, da kan han ikke fortsette å styre riket sitt. Da er det snart ute med han.

27Nei, nå skal dere høre hvordan det er: Satan er som en sterk mann. Vil noen gå inn i huset til den sterke mannen og rane ham for det han eier, da må de først binde ham. Etterpå kan de gå inn i huset og rane verdiene hans.

28En ting vil jeg at dere skal ha klart for dere: Menneskene kan få tilgivelse for alle slags synder, til og med hån og spott mot Gud, uansett hvor grovt de enn spotter.

29Men den som håner og spotter Guds Hellige Ånd, kan aldri få tilgivelse. Det er en utilgivelig synd.”

30Dette sa han fordi de påsto at han gjorde miraklene sine ved Satans kraft og ikke i kraften fra Guds Ånd.

31Nå kom moren til Jesus og brødrene hans til det overfylte huset der han underviste. Etter som de selv ikke kunne komme inn, sendte de bud til ham og ba ham å komme ut. De som satt rundt Jesus, sa til han: ”Moren din og brødrene dine står utenfor og vil treffe deg.”

33Men han svarte: ”Moren min og brødrene mine! Hvem er det?”

34Han så på dem som satt rundt seg og sa: ”Dette er moren min og søsknene mine.

35Hver og en som gjør Guds vilje, er min bror og min søster og moren min.”

← Chapter 2 Jump to: Chapter 4 →