Mark 8

Norwegian ELB

← Chapter 7 Jump to: Chapter 9 →

1På nytt var mye folk samlet, og de hadde ikke noe å spise. Jesus ba da disiplene komme bort til seg og sa:

2”Jeg føler sterkt med folket. De har vært hos meg i tre dager og har ikke noe å spise.

3Dersom jeg sender dem hjem uten at de har fått mat, kan de besvime av utmattelse langs veien. Noen av dem bor jo langt herfra.”

4Disiplene svarte: ”Hvor skal vi få tak i nok mat til alle disse menneskene her i ødemarken?”

5Jesus spurte: ”Hvor mange brød har dere?” ”Sju”, svarte de.

6Da ba Jesus folket å slå seg ned på bakken. Han tok de sju brødene, takket Gud for maten og brøt dem i biter. Bitene ga han til disiplene, som i sin tur delte dem ut til folket.

7I tillegg hadde de noen små fisker. Jesus takket Gud også for dem og ba disiplene å dele ut.

8Alle spiste og ble mette. Da de til slutt samlet sammen det som var til overs, ble det sju fulle kurver.

9Det var omkring 4 000 personer til stede. Etterpå sendte Jesus folket hjem.

10Han steg ombord i en båt og dro til distriktet ved Dalmanuta sammen med disiplene.

11Da fariseerne fikk vite at Jesus var der, kom de for å diskutere med ham. De forlangte at han skulle gi dem et tegn fra Gud som bevis på hvem han var.

12Jesus ble dypt skuffet da han hørte dette og sukket: ”Hvorfor må denne slekten se tegn for å kunne tro? Nei, jeg forsikrer dere at Gud skal ikke la dere få se noe tegn.”

13Så dro han fra dem og steg i båten igjen og dro over til den andre siden av sjøen.

14Disiplene oppdaget nå at de hadde glemt å skaffe seg mat før de dro. Et eneste brød var alt de hadde med seg i båten.

15Jesus begynte å advare dem og sa: ”Ta dere nøye i vare både for fariseerne$1 og kong Herodes sin deig som ligger og gjærer. ”

16”Hva mener han?” spurte disiplene hverandre. De trodde han sa dette fordi de hadde glemt å ta med seg brød.

17Da Jesus hørte dem diskutere dette, sa han: ”Hvorfor er dere så urolige for at dere ikke har brød med dere? Forstår dere fortsatt ingenting? Er dere så trege til å fatte?

18Dere har øyne å se med og ser likevel ingenting, og øre å høre med og hører likevel ingenting. Har dere glemt

19at jeg mettet mer enn 5 000 personer med bare fem brød? Hvor mange fulle kurver med rester plukket dere opp den gangen?” ”Tolv”, sa de.

20”Da jeg mettet mer enn 4 000 personer med sju brød, hvor mange kurver fikk dere da til overs?” ”Sju”, svarte de.

21Jesus sa: ”Forstår dere fortsatt ingenting?”

22Da de kom over til Betsaida, førte de en blind mann til Jesus og ba at han måtte røre ved mannen og helbrede han.

23Jesus tok da den blinde mannen ved hånden og førte ham ut av byen. Der spyttet han på øynene hans og la hendene sine på ham. ”Kan du se noe?” spurte Jesus.

24Mannen så seg omkring. ”Ja”, sa han, ”jeg ser folk. Men de ser ut som trær som går omkring!”

25Da la Jesus hendene sine på mannens øyne en gang til. Og nå ble mannen helt helbredet og kunne se igjen, og han så alle ting klart som dagen.

26Senere sendte Jesus mannen hjem med denne henstillingen: ”Gå ikke inn i byen på veien hjem.”

27Jesus og disiplene dro fra Galilea og gikk nordover til byene rundt Cæsarea Filippi. Mens de gikk langs veien, spurte han: ”Hvem sier folk at jeg er?”

28”Noen sier at du er døperen Johannes”, svarte disiplene, ”noen sier at du er Elia, og andre at du er en annen av profetene som før i tiden bar fram Guds budskap.”

29Da spurte han: ”Hvem tror dere at jeg er?” Peter svarte: ”Du er Messias, den lovede kongen.”

30Men Jesus forbød dem strengt å snakke med noen om dette.

31Etter dette begynte Jesus å undervise disiplene om at han, Menneskesønnen, måtte lide mye. Han forklarte at folkets ledere, øversteprestene og de skriftlærde ville ta avstand fra ham og stå bak at han ble drept, men at han etter tre dager skulle stå opp igjen fra de døde.

32Dette sa han helt åpent. Peter dro han da til sides og begynte å protestere.

33Jesus vendte seg om og så bort mot disiplene og sa strengt til Peter: ”Gå bort fra meg, Satan! Det du nå tenker, er mennesketanker og kommer ikke fra Gud.”

34Så kalte han disiplene til seg og ba folket å komme. Og han sa til dem: ”Om noen vil bli disiplene mine, da kan han ikke lenger tenke på seg selv, men må følge mitt eksempel og være beredt til å dø.

35Ja, den som klamrer seg fast til livet, skal til sist miste det, men den som mister livet sitt for min skyld for å spre budskapet om meg, han skal berge det.

36Hva vinner et menneske om hele verden blir gitt ham, dersom han samtidig mister det evige livet?

37Ingen penger i hele verden kan hjelpe et menneske til å få livet tilbake.

38Den som innfor vår tids gudløse og syndige mennesker skammer seg over meg og budskapet mitt, han skal jeg, Menneskesønnen, skamme meg over når jeg vender tilbake til min Fars herlighet sammen med englene hans.”

← Chapter 7 Jump to: Chapter 9 →