1 Corinthians 1

Norwegian 1930 (Det Norsk Bibelselskap 1930)

Jump to: Chapter 2 →

1Paulus, ved Guds vilje kalt til Kristi Jesu apostel, og broderen Sostenes

2- til den Guds menighet som er i Korint, helligede i Kristus Jesus, kalte, hellige, tillikemed alle dem som på ethvert sted påkaller vår Herre Jesu Kristi navn, deres og vår:

3Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus!

4Jeg takker alltid min Gud for eder, for den Guds nåde som er eder gitt i Kristus Jesus,

5at I i ham er gjort rike på alt, på all lære og all kunnskap,

6likesom Kristi vidnesbyrd er blitt rotfestet i eder,

7så at det ikke fattes eder på nogen nådegave mens I venter på vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse,

8han som også skal styrke eder inntil enden, så I må være ulastelige på vår Herre Jesu Kristi dag.

9Gud er trofast, han ved hvem I blev kalt til samfund med hans Sønn, Jesus Kristus, vår Herre.

10Men jeg formaner eder, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn at I alle må føre den samme tale, og at det ikke må være splid iblandt eder, men at I må være fast forenet i samme sinn og i samme mening.

11For det er av Kloes folk blitt mig fortalt om eder, mine brødre, at det er tretter iblandt eder.

12Jeg mener dette at enhver av eder sier: Jeg holder mig til Paulus; jeg til Apollos; jeg til Kefas; jeg til Kristus.

13Er Kristus blitt delt? var det Paulus som blev korsfestet for eder, eller var det til Paulus' navn I blev døpt?

14Jeg takker Gud at jeg ikke har døpt nogen av eder uten Krispus og Gajus,

15for at ikke nogen skal si at I blev døpt til mitt navn.

16Dog har jeg også døpt Stefanas' hus; ellers vet jeg ikke av at jeg har døpt nogen annen.

17For Kristus har ikke utsendt mig for å døpe, men for å forkynne evangeliet, ikke med vise ord, for at Kristi kors ikke skulde tape sin kraft.

18For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft;

19for det er skrevet: Jeg vil ødelegge de vises visdom, og de forstandiges forstand vil jeg gjøre til intet.

20Hvor er en vismann, hvor er en skriftlærd, hvor er en gransker i denne verden? har ikke Gud gjort verdens visdom til dårskap?

21For eftersom verden ikke ved sin visdom kjente Gud i Guds visdom, var det Guds vilje ved forkynnelsens dårskap å frelse dem som tror,

22eftersom både jøder krever tegn og grekere søker visdom,

23men vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap,

24men for dem som er kalt, både jøder og grekere, forkynner vi Kristus, Guds kraft og Guds visdom.

25For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene.

26For legg merke til eders kall, brødre, at ikke mange vise efter kjødet blev kalt, ikke mange mektige, ikke mange høibårne;

27men det som er dårlig i verden, det utvalgte Gud sig for å gjøre de vise til skamme, og det som er svakt i verden, det utvalgte Gud sig for å gjøre det sterke til skamme,

28og det som er lavt i verden, og det som er ringeaktet, det utvalgte Gud sig, det som ingenting er, for å gjøre til intet det som er noget,

29forat intet kjød skal rose sig for Gud.

30Men av ham er I i Kristus Jesus, som er blitt oss visdom fra Gud og rettferdighet og helliggjørelse og forløsning,

31forat, som skrevet er: Den som roser sig, han rose sig i Herren!

Jump to: Chapter 2 →