1 Corinthians 13

Norwegian 1930 (Det Norsk Bibelselskap 1930)

← Chapter 12 Jump to: Chapter 14 →

1Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle.

2Og om jeg eier profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.

3Og om jeg gir til føde for fattige alt det jeg eier, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det mig intet.

4Kjærligheten er langmodig, er velvillig; kjærligheten bærer ikke avind, kjærligheten brammer ikke, opblåses ikke,

5den gjør intet usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde;

6den gleder sig ikke over urettferdighet, men gleder sig ved sannhet;

7den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

8Kjærligheten faller aldri bort; men hvad enten det er profetiske gaver, da skal de få ende, eller det er tunger, da skal de ophøre, eller det er kunnskap, da skal den få ende.

9For vi skjønner stykkevis og taler profetisk stykkevis;

10men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis, få ende.

11Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn; men da jeg blev mann, la jeg av det barnslige.

12For nu ser vi i et speil, i en gåte; men da skal vi se åsyn til åsyn; nu kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, likesom jeg også fullt ut er kjent.

13Men nu blir de stående disse tre, tro, håp, kjærlighet, og størst blandt dem er kjærligheten.

← Chapter 12 Jump to: Chapter 14 →