Isaiah 24

Norwegian 1930 (Det Norsk Bibelselskap 1930)

← Chapter 23 Jump to: Chapter 25 →

1Se, Herren tømmer jorden og legger den øde; han omskifter dens skikkelse og adspreder dem som bor på den.

2Da går det presten som folket, herren som trælen, fruen som trælkvinnen, selgeren som kjøperen, låntageren som långiveren, ågerkaren som hans skyldner.

3Tømmes, ja tømmes skal jorden og plyndres, ja plyndres; for Herren har talt dette ord.

4Jorden sørger og visner bort; jorderike sykner og visner bort; de ypperste av dem som bor på jorden, sykner bort.

5Og jorden er vanhelliget under dem som bor på den; for de har krenket lovene, overtrådt budet, brutt den evige pakt.

6Derfor fortærer forbannelse jorden, og de som bor på den, må bøte; derfor brenner jordboerne, og det blir bare få mennesker igjen.

7Mosten visner, vintreet sykner bort; alle de som før var så hjerteglade, sukker nu.

8Det er forbi med gleden ved trommenes lyd, det er slutt med de jublendes larm; det er forbi med gleden ved citarens klang.

9De drikker ikke lenger vin under sang; besk er den sterke drikk for dem som drikker den.

10Nedbrutt er den øde by; stengt er hvert hus, så ingen kan gå inn.

11På gatene lyder klagerop over vinen; all glede er borte, landets fryd er blitt landflyktig.

12Tilbake i byen er bare ødeleggelse, og porten er slått i stumper og stykker.

13For således skal det gå til blandt folkene på jorden som når oliven slåes ned, som ved efterhøsten, når vinhøsten er forbi.

14De, de skal opløfte sin røst og rope med fryd; over Herrens herlighet jubler de fra havet.

15Ær derfor Herren, I som bor i Østens land; ær Herrens, Israels Guds navn, I som bor på havets øer!

16Fra jordens ytterste kant hører vi lovsanger: Ære være den Rettferdige! Men jeg sier: Jeg forgår, jeg forgår, ve mig! Røvere røver, ja, røvere røver og plyndrer.

17Gru og grav og garn over dig, du som bor på jorden!

18Og det skal skje at den som flyr for den grufulle larm, skal falle i graven, og den som kommer op av graven, skal fanges i garnet; for slusene i det høie er åpnet, og jordens grunnvoller skjelver.

19Jorden brister, ja, den brister; jorden revner, ja, den revner; jorden rystes, ja, den rystes.

20Jorden skal rave som den drukne og svinges hit og dit som en hengekøi, og dens misgjerning skal gynge på den, og den skal falle og ikke reise sig mere.

21På den tid skal Herren hjemsøke himmelens hær i det høie og jordens konger nede på jorden;

22og de skal samles sammen som fanger i hulen og settes fast i fengslet, og langt om lenge skal de få sin straff.

23Og månen skal blyges, og solen skamme sig; for Herren, hærskarenes Gud, er konge på Sions berg og i Jerusalem, og for hans eldstes øine er det herlighet.

← Chapter 23 Jump to: Chapter 25 →