Isaiah 3

Norwegian 1930 (Det Norsk Bibelselskap 1930)

← Chapter 2 Jump to: Chapter 4 →

1For se, Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, tar bort fra Jerusalem og Juda støtte og stav, hver støtte av brød og hver støtte av vann,

2helt og krigsmann, dommer og profet, spåmann og eldste,

3høvedsmann over femti og hver høit aktet mann, rådsherre og håndverksmester og kyndig åndemaner.

4Og jeg vil sette barn til styrere over dem, og guttekåthet skal herske over dem.

5Blandt folket skal den ene undertrykke den andre, hver mann sin næste; den unge skal sette sig op mot den gamle, den ringeaktede mot den høit ærede.

6Når en da tar fatt på en annen i hans fars hus og sier: Du har en kappe, du skal være vår fyrste, og denne ruin skal være under din hånd,

7så skal han samme dag svare og si: Jeg vil ikke være læge, og i mitt hus er det intet brød og ingen klær; I skal ikke sette mig til folkets fyrste.

8For Jerusalem snubler, og Juda faller, fordi deres tunge og deres gjerninger er mot Herren, de trosser hans herlighets øine.

9Uttrykket i deres ansikter vidner mot dem, og om sin synd taler de åpent som folket i Sodoma, de dølger den ikke; ve deres sjeler, for de volder sig selv ulykke!

10Si om den rettferdige at det går ham godt! For han skal ete frukten av sine gjerninger.

11Ve den ugudelige! Ham går det ille; for det hans hender har gjort, skal gjøres mot ham selv.

12Mitt folks herskere er barn, og kvinner råder over det. Mitt folk! Dine førere er forførere, og den vei du skal gå, har de ødelagt.

13Herren treder frem for å føre sak, og han står der for å dømme folkene.

14Herren møter i retten sitt folks eldste og dets høvdinger: I har avgnaget vingården! I har rov fra de fattige i husene hos eder!

15Hvorledes kan I tråkke mitt folk ned og knuse de fattige? sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud.

16Og Herren sa: Fordi Sions døtre er overmodige og går med kneisende nakke og lar øinene løpe om, går og tripper og klirrer med sine fotringer,

17skal Herren gjøre Sions døtres isse skurvet, og Herren skal avdekke deres blusel.

18På den dag skal Herren ta bort de prektige fotringer og soler og halvmåner,

19øredobbene og kjedene og slørene,

20hodeprydelsene og fotkjedene og beltene og lukteflaskene og tryllesmykkene,

21signetringene og neseringene,

22høitidsklærne og kåpene og de store tørklær og pungene,

23speilene og de fine linneter og huene og florslørene.

24Og det skal skje: I stedet for balsam skal det være stank, og for belte rep, og for kunstig krusede krøller skallet hode, og for vid kappe trang sekk, brennemerke for skjønnhet.

25Dine menn skal falle for sverdet, og dine helter i krigen.

26Og hennes porter klager og sørger, og utplyndret sitter hun på jorden.

← Chapter 2 Jump to: Chapter 4 →