Jeremiah 16

Norwegian NB (Norsk Bibel 88/07)

← Chapter 15 Jump to: Chapter 17 →

1Herrens ord kom til meg, og det lød så:

2Du skal ikke ta deg en hustru, og du skal ikke ha sønner og døtre på dette stedet.

3For så sier Herren om de sønner og døtre som blir født på dette stedet, og om deres mødre som føder dem, og om deres fedre som avler dem i dette landet:

4En smertefull død skal de dø. Ingen skal gråte over dem, og ingen skal begrave dem. Til gjødsel på marken skal de bli. Ved sverd og hungersnød skal de omkomme. Og deres lik skal bli til føde for himmelens fugler og for jordens dyr.

5For så sier Herren: Gå ikke inn i sørgehus, og gå ikke av sted for å holde klage over en død, og vis ikke medynk med dem! For jeg har tatt min fred bort fra dette folket, sier Herren, min miskunnhet og barmhjertighet.

6De skal dø, både store og små, i dette landet. De skal ikke bli begravet, ingen skal holde klage over dem eller skjære seg i kjøttet eller rake håret av seg for deres skyld.

7Ingen skal bryte brød til dem for å trøste dem i sorgen over en avdød. Og ingen skal gi noen et trøstens beger å drikke når han har mistet far eller mor.

8I gjestebuds hus skal du heller ikke gå inn for å sitte hos dem og ete og drikke.

9For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, for deres øyne og i deres dager lar jeg fryds røst og gledes røst, brudgoms røst og bruds røst bli borte på dette stedet.

10Når du da forkynner dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har Herren varslet all denne store ulykken over oss, hva er vår misgjerning, hva er vår synd som vi har gjort mot Herren vår Gud?

11- da skal du si til dem: Deres fedre forlot meg, sier Herren, og fulgte andre guder og dyrket dem og tilba dem, de forlot meg og holdt ikke min lov.

12Og dere har gjort mer ondt enn deres fedre, dere som følger deres onde, harde hjerte uten å høre på meg.

13Derfor vil jeg kaste dere ut av dette landet, bort til et land dere ikke har kjent, verken dere eller deres fedre. Der skal dere dyrke andre guder dag og natt, fordi jeg ikke vil gi dere nåde.

14Se, derfor skal dager komme, sier Herren, da det ikke mer skal bli sagt: Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra landet Egypt!

15- men det skal bli sagt: Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra landet i nord og fra alle de landene som han hadde drevet dem bort til. Og jeg vil føre dem tilbake til deres land, det som jeg ga deres fedre.

16Se, jeg sender bud etter mange fiskere*, sier Herren, og de skal fiske dem. Deretter sender jeg bud etter mange jegere*, og de skal jage dem bort fra hvert fjell og fra hver haug og fra bergkløftene.

17For mine øyne er rettet mot alle deres veier. De er ikke skjult for mitt åsyn, og deres misgjerning er ikke gjemt for mine øyne.

18Først vil jeg da gjengjelde deres misgjerning og deres synd dobbelt, fordi de har vanhelliget mitt land med sine vemmelige avguders døde kropper og fylt min arvedel med sin motbydelighet.

19Herre, min styrke og mitt sterke vern og min tilflukt på nødens dag! Til deg skal hedningefolk komme fra jordens ender og si: Bare løgn fikk våre fedre i arv, falske guder som ikke kunne hjelpe.

20Skal et menneske gjøre seg guder? De er jo ikke guder.

21Se, derfor lar jeg dem denne gang kjenne, ja, jeg lar dem kjenne min hånd og min styrke, og de skal vite at mitt navn er Herren.

← Chapter 15 Jump to: Chapter 17 →