Jeremiah 44

Norwegian NB (Norsk Bibel 88/07)

← Chapter 43 Jump to: Chapter 45 →

1Dette er det ordet som kom til Jeremia om alle de jødene som bodde i landet Egypt, dem som bodde i Migdol og i Tahpanhes og i Memfis og i landet Patros:

2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett all den ulykke jeg har latt komme over Jerusalem og over alle Judas byer. Se, nå ligger de i ruiner, og det er ingen som bor i dem,

3på grunn av det onde som de gjorde, så de vakte min harme, da de gikk av sted og brente røkelse og dyrket andre guder, som verken de eller dere eller fedrene deres har kjent.

4Jeg sendte alle mine tjenere, profetene, til dere tidlig og sent og sa: Gjør ikke denne motbydelige ting som jeg hater!

5Men de hørte ikke og la ikke øret til, så de vendte om fra sin ondskap og holdt opp med å brenne røkelse for andre guder.

6Da ble min harme og vrede utøst, og den brant i Judas byer og på Jerusalems gater, og de ble til de ødslige ruinene som en kan se på denne dag.

7Og nå sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere så stor en ondskap mot dere selv, så mann og kvinne, barn og diebarn blir utryddet av Judas folk, så det ikke blir noen rest igjen av dere?

8Hvorfor vekker dere min harme ved deres henders gjerninger, ved å brenne røkelse for andre guder i landet Egypt, dit dere har dratt for å bo? Dere vil ødelegge dere selv, og bli til en forbannelse og til spott blant alle jordens folkeslag.

9Har dere glemt deres fedres onde gjerninger og Judas kongers onde gjerninger og dets kvinners onde gjerninger og deres egne onde gjerninger, og deres kvinners onde gjerninger, det de gjorde i Juda land og på Jerusalems gater?

10Til denne dag er de ikke blitt ydmyket. De frykter ikke og lever ikke etter min lov og mine bud, som jeg har lagt fram for dere og fedrene deres.

11Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vender mitt åsyn mot dere til det onde, og jeg vil utrydde hele Juda.

12Jeg vil ta dem som er blitt igjen av Juda, de som satte seg fore å dra til landet Egypt for å bo der, og de skal alle omkomme, i landet Egypt skal de falle. Ved sverd og ved hunger skal de omkomme. Både små og store skal dø ved sverd og ved hunger, og de skal bli til en ed, til en forferdelse og en forbannelse og til spott.

13Jeg vil hjemsøke dem som bor i landet Egypt, slik som jeg hjemsøkte Jerusalem med sverd, med hunger og med pest.

14Av dem som er blitt tilbake av Juda, av dem som er kommet for å bo der i landet Egypt, skal ingen slippe unna og ingen bli igjen. Ingen kommer tilbake til Juda land, som de stunder etter å komme tilbake til for å bo der. For ingen skal komme tilbake igjen, uten noen få flyktninger.

15Men alle de mennene som visste at deres kvinner brente røkelse for andre guder, og alle kvinnene som sto der i en stor flokk, og hele folket som bodde i landet Egypt, i Patros, de svarte Jeremia og sa:

16Vi vil ikke høre på deg i det du har talt til oss i Herrens navn,

17men vi vil gjøre alt det som vi har lovt med vår munn. Vi vil brenne røkelse for Himmeldronningen og utøse drikkoffer for henne, slik som vi har gjort, vi og våre fedre, våre konger og våre høvdinger, i Judas byer og på Jerusalems gater. Da ble vi mettet med brød, og det gikk oss vel, og ingen ulykke rammet oss.

18Men fra den tid vi holdt opp med å brenne røkelse for Himmeldronningen og utøse drikkoffer for henne, har vi manglet alt. Og ved sverd og hunger er vi omkommet.

19Når vi brente røkelse for Himmeldronningen og utøste drikkoffer for henne, mon det da var uten våre menns vitende og vilje at vi laget kake for henne og dyrket henne og utøste drikkoffer for henne?

20Da sa Jeremia til hele folket, til mennene og til kvinnene og til alt folket som hadde svart ham:

21Når dere brente røkelse i Judas byer og på Jerusalems gater, dere og fedrene deres, kongene og høvdingene og landets folk, har ikke Herren husket det, så det gikk ham til hjertet?

22Herren kunne ikke tåle det lenger for deres onde gjerningers skyld, på grunn av de motbydelige gjerningene som dere gjorde. Og så ble deres land til en ruin og en ødemark og en forbannelse, så ingen bor der, slik en kan se det på denne dag.

23Fordi dere brente røkelse og syndet mot Herren og ikke hørte på Herrens røst og ikke levde etter hans lov og bud og vitnesbyrd, derfor rammet denne ulykken dere, som en kan se det på denne dag.

24Og Jeremia sa til hele folket og til alle kvinnene: Hør Herrens ord, alle dere av Juda som er i landet Egypt!

25Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere og deres kvinner, dere talte med munnen og fullbyrdet det med hendene, og dere sa: Vi vil holde de løftene som vi har gjort: å brenne røkelse for Himmeldronningen og utøse drikkoffer for henne. Hold bare de løftene dere har gitt, og gjør som dere har lovt!

26Hør derfor Herrens ord, alle dere av Juda som bor i landet Egypt: Se, jeg har sverget ved mitt store navn, sier Herren: Sannelig, mitt navn skal ikke mer nevnes i noen jødisk manns munn i hele landet Egypt, så han sier: Så sant Herren Herren lever!

27Se, jeg våker over dem til det onde og ikke til det gode. Og hver mann av Juda som er i landet Egypt, skal omkomme ved sverd og ved sult, inntil de er tilintetgjort.

28De som slipper unna sverdet, skal vende tilbake fra landet Egypt til Juda land, en liten flokk, og alle de som er blitt igjen av Juda, som er kommet til landet Egypt for å bo der, skal få merke hvilket ord som skal stå ved makt, mitt eller deres.

29Dette skal dere ha til tegn på at jeg vil hjemsøke dere på dette stedet, sier Herren, så dere skal vite at mine ord om dere skal stå ved makt til ulykke for dere:

30Så sier Herren: Se, jeg gir kongen i Egypt, farao Hofra, i hans fienders hånd og i deres hånd som står ham etter livet, likesom jeg har gitt Judas konge Sidkia i Babels konge Nebukadnesars hånd, som var hans fiende og sto ham etter livet.

← Chapter 43 Jump to: Chapter 45 →