Acts 15

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 14 Jump to: Chapter 16 →

1Mens Paulus og Barnabas var i Antiokia, kom det noen menn fra Judea som begynte å lære de kristne der at man ikke kunne bli frelst uten å følge den jødiske tradisjonen om omskjæring, slik det står i Moseloven. Dette var Paulus og Barnabas helt uenig i, derfor ble det kraftige diskusjoner om dette. Til slutt bestemte de seg for å dra til Jerusalem for å høre hva apostlene og lederne i menigheten der mente om dette.

3Etter at menigheten hadde fulgt dem et stykke på vei, dro de videre gjennom Fønikia og Samaria. Der fortalte de at også mange som ikke var jøder, hadde tatt imot Jesus. Dette budskapet skapte stor glede hos alle de kristne der. Da de var kommet til Jerusalem, ble de godt mottatt av menigheten, lederne og apostlene. Paulus og Barnabas fortalte om alt det Gud hadde gjort gjennom dem. Da reiste noen tidligere fariseere– som også hadde blitt kristne – seg og sa: «Alle som har kommet til tro og som ikke er jøder, må bli omskåret. De må også pålegges å holde Moseloven.»

6Da samlet apostlene og de andre lederne seg for å diskutere denne saken. Etter at det hadde vært mange sterke meningsytringer, sto Peter fram og sa til dem: «Menn og brødre, dere vet at for mange dager siden valgte Gud meg ut til å forkynne evangeliet for dem som ikke er jøder, for at de også skulle komme til tro. Gud selv, Han som kjenner menneskets hjerte, valgte å gi dem Den Hellige Ånd, slik som Han gjorde med oss. Han satte ikke noe skille mellom oss og dem, men ved at de tror, har Han også renset hjertet deres.

10Hvorfor stiller dere da spørsmål ved det Gud har gjort? I generasjoner har vi og våre forfedre slitt med Moseloven – uten at noen av oss har klart å holde den. Hvorfor skal dere da kreve at andre skal holde den? Nei, vi tror at alle, både vi og dem som ikke er født jøder, blir frelst ved vår Herre Jesu kjærlighet og tilgivelse, og at ingen av oss har gjort oss fortjent til det på noen måte.»

12Da tidde hele mengden og lyttet til Barnabas og Paulus. De fortalte om hvor mange tegn og under Gud hadde gjort da de forkynte hos dem som ikke var jøder. Da de hadde fortalt ferdig, reiste Jakob seg og sa: «Menn og brødre, hør på meg!

14Peter har forklart hvordan det skjedde første gangen Gud kom til dem som ikke er jøder, for at også de skulle få muligheten til å følge og tilhøre Ham. Dette stemmer godt overens med det det budskapet Gud ga profetene, da de skrev: ‘ Etter dette vil Jeg komme tilbake og bygge opp igjen Davids falne hus. Jeg vil bygge opp igjen ruinene av det, slik at resten av menneskene skal søke Herren, ja, alle som er kalt ved Mitt navn, sier Herren. Det er Han som gjør alt dette mulig. Dette har vært Herrens plan fra begynnelsen av.’

19Derfor mener jeg at vi ikke skal lage mange krav og gjøre det vanskelig for dem som ikke er født som jøder, og som vil gi livet sitt til Gud. Men vi bør skrive til dem at de skal holde seg unna alt som har med avguder å gjøre. De skal også holde seg borte fra sex utenfor ekteskapet, og de skal ikke spise blodmat eller kjøtt av kvalte dyr. Slik bør det være siden Moseloven i mangfoldige generasjoner er blitt forkynt i hver by og blir opplest i synagogene hver sabbat.»

22Apostlene, menighetslederne og helemenigheten ble da enige om at de skulle velge ut noen ledende menn blantbrødrene i Jerusalem og sende dem til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas, for å fortelle om hva de hadde kommet fram til. Valget falt på Judas, som også ble kalt Barsabas, og Silas. Med seg fikk de et brev der det sto:

23«Vi, apostlene og ledere i menigheten, bringer en hilsen til dere, våre ikke-jødiske trossøsken i Antiokia, Syria og Kilikia! Vi har fått høre at noen har kommet til dere fra oss og sagt ting som har forvirret dere, og som har gjort dere urolige. De har sagt at dere må omskjæres og holde Moseloven. Det er ikke vi som har bedt dem om å si dette til dere. Vi er alle blitt enige i denne saken, derfor syntes vi det var rett å sende noen til dere som kunne oppklare dette. Sammen med våre kjære brødre Barnabas og Paulus sender vi dere noen utvalgte menn. Dette er menn som har våget livet for vår Herre Jesu Kristi navn: Judas og Silas. De vil også muntlig oppklare dette for dere.

28Sammen med Den Hellige Ånd fant vi det ikke rett å pålegge dere mer enn det som er nødvendig. Vi vil be dere om å holde dere borte fra: – å tilbe andre guder ved å ofre til dem – fra blodmat – fra å spise kjøtt av kvalte dyr – og fra sex utenfor ekteskapet. Hvis dere holder dere borte fra dette, skal det gå dere godt. Vi ønsker dere alt vel!»

30Dette brevet tok de med seg til Antiokia. Da de hadde samlet alle, overleverte de brevet, og da de hadde lest det, gledet tilhørerne seg over den oppmuntrende beskjeden som sto der. Judas og Silas, som også selv var profeter, forklarte dem hva som var rett og viktig, og de troende ble oppmuntret og fikk ny styrke av det de fikk høre fra dem. Etter at de hadde vært der en stund, dro de tilbake til apostlene, og de fikk med seg hilsener på veien. Men Silas fant det rett å bli igjen i Antiokia sammen med Paulus og Barnabas. Der underviste de og forkynte Herrens Ord sammen med mange andre.

36Etter noen dager sa Paulus til Barnabas: «La oss nå dra tilbake og besøke de byene der vi har forkynt Herrens Ord. La oss se hvordan våre søsken har det.» Barnabas var fast bestemt på at de skulle ta med seg Johannes Markus, men Paulus var uenig i dette, siden han ikke hadde fullført den forrige reisen med dem, men forlot dem i Pamfylia.

39De var så uenige om dette at det endte med at de dro hver sin vei. Barnabas tok med seg Johannes Markus og seilte til Kypros, mens Paulus valgte å ta med seg Silas som reisefølge. Før de dro av sted, ba menigheten for dem og overga dem til Guds nåde. Så dro de gjennom Syria og Kilikia og oppmuntret menighetene der.

← Chapter 14 Jump to: Chapter 16 →

Recommended Reading

Commentary Acts Commentaries → Devotional Acts Devotional Guide → Get This Bible Norwegian (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag)) Study Bible →