Acts 28

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 27 Jump to:

1Da alle var kommet velberget i land, fant vi ut at øya het Malta. Innbyggerne her viste oss uvanlig stor vennlighet og gjestfrihet. De ønsket oss alle velkommen og tente opp et bål for oss, fordi det hadde begynt å regne og var kaldt.

3Paulus hadde også samlet en bunt med kvister som han ville legge på bålet. Da krøp en giftslange ut av kvistene på grunn av varmen, og den bet seg fast i hånden hans. Da innbyggerne så dyret som hang fast i hånden hans, sa de til hverandre: «Denne mannen er sikkert en morder. Selv om han ble reddet fra havet, så skal han visst likevel dø.» Men Paulus ristet bare dyret av seg inn i flammene og tok ingen skade av det.

6Alle ventet bare på at hånden hans skulle hovne opp, eller at han plutselig skulle falle død om. Men da de hadde studert ham en lang stund uten at de kunne se noen skade, forandret de mening og sa til hverandre at han var en gud.

7I dette området bodde lederen på øya. Han het Publius og tok godt imot oss. Han var høflig og ga oss husly og mat i tre dager. Nå viste det seg at faren til Publius lå syk med en magesykdom og hadde feber. Paulus gikk inn og ba for mannen, la sine hender på ham og helbredet ham. Denne hendelsen ble fortalt utover øya, og snart kom også de andre som hadde sykdommer og ble helbredet. De viste sin takknemlighet ved å overøse oss med gaver, og da vi skulle reise derfra, ga de oss all den provianten vi kunne trenge for reisen.

11Etter tre måneder seilte vi videre på et aleksandrinsk skip som hadde overvintret på denne øya. Det hadde sjøfolkets skytsguder «Tvillingene» som gallionsfigur. Da vi kom til land i Syrakus, ble vi der i tre dager. Så dro vi videre derfra rundt kysten og kom til Regium. Dagen etter begynte det å blåse fra sør, og vi seilte til Puteoli.

14Der møtte vi noen kristne, og de inviterte oss til å bli hos dem i sju dager. Deretter dro vi mot Roma. Da de kristne i Roma fikk høre at vi var på vei, kom de oss i møte. De kom så langt ut som til Forum Appii og Tres Tabernæ. Da Paulus så dem, takket han Gud og ble fylt av nytt mot. Til slutt kom vi fram til Roma. Der ble fangene overgitt til den øverste lederen for vakten. Men Paulus fikk tillatelse til å bo for seg selv sammen med den soldaten som voktet ham.

17Etter tre dager kalte Paulus sammen jødenes ledere. Da de var samlet, sa han til dem: «Menn og brødre, selv om jeg ikke på noe vis har gjort noe galt, ble jeg arrestert i Jerusalem og utlevert til de romerske myndighetene. Da de hadde forhørt meg, ville de egentlig slippe meg fri, for de kunne ikke finne noen grunn til å drepe meg. Men da jødene protesterte, ble jeg tvunget til å anke til keiseren.

20Av denne grunn har jeg nå tilkalt dere for å se dere og snakke med dere. Det er på grunn av vårt håp om en oppstandelse etter døden at jeg er her som fange. Israels folk har jo det samme håp.» Da svarte de: «Vi har ikke fått noe brev fra Judea angående deg, og vi har heller ikke hatt besøk av noen som har fortalt oss negative ting eller snakket stygt om deg. Men vi ønsker å høre fra deg selv hva du mener. For vi vet at de kristnes tro blir motsagt overalt.»

23De ble enige om hvilken dag de skulle høre ham, og da dagen var kommet, samlet det seg mange der Paulus bodde. Han fortalte om sine erfaringer og forklarte for dem sannheter om Guds rike. Fra tidlig morgen til sent på kveld overbeviste han dem om Jesus og la ut hvordan det står skrevet om Ham fra Moseloven og til profetene. Noen ble overbevist av alt det som ble sagt, men andre tvilte fortsatt.

25Da de ikke kunne bli enige om hva de skulle tro, gikk de hver til sitt. Det siste Paulus sa til dem, var dette: «Den Hellige Ånd talte sannhet gjennom profeten Jesaja til våre forfedre da han sa: ‘ Gå til dette folket og si: Når dere hører, skal dere høre, men ikke forstå, og når dere ser, skal dere se, men ikke skjønne hva dere ser. For hjertene til dette folket er blitt sløve. Deres ører har vanskelig for å høre, og deres øyne har de lukket igjen, så de ikke skulle se. Derfor kan de ikke forstå med sine hjerter og overgi sine liv til Meg, slik at Jeg kunne få gjøre dem friske.’

28Derfor skal det være kjent for dere at Guds frelse nå også er blitt sendt til dem som ikke er jøder. De skal høre, og de vil ta imot!» Da han hadde sagt dette, trakk jødene seg bort og hadde en kraftig diskusjon seg imellom.

29I to hele år leide Paulus sitt eget hus, og der tok han imot alle som kom til ham. Med stor frimodighet forkynte han om Guds rike og underviste om alt det som hører Herren Jesus til, uten at noen prøvde å hindre ham i dette.

← Chapter 27 Jump to: