Ecclesiastes 5

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 4 Jump to: Chapter 6 →

1Vær ikke for rask til å snakke. Ikke forhast deg når du gir løfter og ber til Gud, for Gud er i Himmelen, og du er på jorden. La derfor ordene dine være få, for med drømmer følger det også mye strev. Den dumme avslører seg selv med ordflommen sin. Når du gir Gud et løfte, skal du ikke vente med å innfri det, for Han har ikke glede av dumt snakk. Oppfyll løftet ditt! Det er bedre å ikke love noe enn å love noe du ikke holder. Synd ikke med tomme løfter. Si ikke til presten at du ikke mente det du sa. Hvorfor vil du vekke Guds vrede med tomme ord, så alt du har oppnådd i livet, blir lagt i grus? Luftige drømmer er gjerne tomme og fører ikke til noe. Slik går det når man bruker for store ord. Frykt Herren, tilbe Ham og pass på hva du sier!

7Hvis du ser at den fattige undertrykkes, og rettferdigheten blir undergravet, så ikke undre deg over at det er slik. De mektige tjenestemennene holder øye med hverandre, den ene over den andre. Selv kongen beriker seg på arbeidsfolkenes innsats. Rettferdigheten blir borte i alt byråkratiet.

9Den som elsker sølv, får aldri nok, den som elsker overflod, blir aldri tilfreds. Dette er også meningsløs tomhet. Har du mye penger, så er det nok av dem som vil hjelpe til med å bruke det opp. Det eneste du oppnår i lengden, er å se på at rikdommen forsvinner.

11Arbeiderens søvn er god, enten han spiser lite eller mye. Men den som er rik og har overflod, får ikke ro til å sove. Det er noe smertelig ondt som jeg har sett på jorden: Oppsamlet rikdom blir til skade for eieren; kan han ikke forvalte den, så går den tapt. Får han en sønn, så blir det ingenting igjen til ham. Han kom naken ut av sin mors liv, og naken skal han ende sine dager. Han kan ikke ta rikdommen med seg. Hvilken fortjeneste har han da av alt sitt strev?

16Dette er også et onde: Som mennesket kommer inn i verden, må han forlate den. Alt hans stev er forgjeves, sørgende, sint og frustrert må han spise alene i mørket, alle sine dager.

18Men et gode har jeg sett: Gud lar mennesket leve en kort tid på jorden så han kan være fornøyd og glede seg i sitt arbeid, spise, drikke og nyte livet under solen. Det er også et gode å motta rikdom fra Gud og en god helse til å nyte den. Det er menneskets bestemmelse å glede seg i livet og takke Gud for alle ting. Livsgleden og arbeidsgleden overskygger fortidens sorger. Det er også en gave fra Gud.

← Chapter 4 Jump to: Chapter 6 →