Ecclesiastes 8

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 7 Jump to: Chapter 9 →

1Visdommen er god, det er godt å kjenne betydningen av en sak og kunne tolke den. Visdommen gir lys til ansiktet, trekkene blir mykere.

2Jeg sier: «Hold landets lover, vær lojal mot kongen – du har jo sverget ved Gud å være lydig mot ham! Prøv ikke å sluntre unna pliktene dine, og slå deg ikke sammen med dem som legger onde planer.» Kongen har makt til å gjøre det han vil, det står makt bak befalingene hans. Hvem kan si til ham: «Hva er det du gjør?» Den som er lovlydig, skal ikke straffes. Den kloke forstår seg på rett tid og sted for å gjøre det gode, for det finnes en utveg for enhver god sak, selv om det blir problemer undervegs. Hvordan skal en unngå det en ikke vet om?

8Ingen kan unngå sin egen dødsdag, eller slippe unna dødskampen. I møte med døden kan selv ikke ondskapen redde den ulydige. Døden kommer til alle

10Jeg har tenkt mye på alt som foregår under solen – hvordan mennesker kan såre andre og ødelegge for hverandre. Jeg har sett onde mennesker få en ærefull begravelse. De tilba i tempelet og blir æret av mennesker i byen, selv om de levde ut all sin ondskap der. Også dette er meningsløs tomhet.

11Når onde gjerninger ikke blir straffet med en gang, føler folk seg trygge og synder enda mer. Men en rettferdig som frykter Gud, kommer bedre ut av det, enn en som synder 100 ganger og likevel lever lenge. Den ulydige skal ikke ha framgang og lykkes, for han frykter ikke Gud. Dagene hans blir ikke som den lange kveldsskyggen.

14Noe annet meningsløst som hender på jorden, er når gode mennesker blir urettferdig behandlet, og urettferdige får god behandling. Dette er også meningsløs tomhet.

15Derfor vil jeg si: Gled deg, spis og drikk og nyt livet! Det finnes ikke noe bedre for et menneske enn å glede seg i alt sitt strev og nyte fruktene av arbeidet som Gud har satt ham til under solen.

16Mens jeg søkte visdom og så alt mennesket holder på med her på jorden, så jeg endeløst strev, dag og natt. Jeg forsto at ingen under solen kan forklare Guds gjerninger. Ikke engang de aller viseste vet og forstår alt, uansett hva de påstår å vite.

← Chapter 7 Jump to: Chapter 9 →