Exodus 33

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 32 Jump to: Chapter 34 →

1Gud sa til Moses: «Pakk sakene deres og dra videre sammen med folket du har ført ut av Egypt. Dra til det landet som Jeg lovte Abraham, Isak og Jakob. Jeg lovte at Jeg skulle gi deres slekt dette landet. Jeg skal sende Min Engel foran deg og jage vekk folkene som bor der: Kanaaneerne, amorittene, hetittene, ferisittene, hevittene og jebusittene. Dra til dette herlige landet, der det flyter over av alt det gode dere kan drømme om. Men Jeg vil ikke gå med dere på reisen, da ville dere dødd, fordi dere er folk med stahet og stolthet. Ta av dere smykkene deres, for Jeg vil tenke på hva Jeg skal gjøre med dere.» Da folket fikk høre dette, sørget de, og ingen tok på seg smykkene sine. Israels folk tok av seg smykkene der ved fjellet Horeb.

7Moses slo opp teltet langt bortenfor leiren, og han kalte det åpenbaringsteltet. Alle som ville be og søke Gud, gikk ut dit. Hver gang Moses gikk til teltet, reiste hele folket seg opp, og alle mennene sto i teltåpningene sine og holdt øye med Moses til han hadde gått inn i teltet. Da senket Skysøylen seg og ble stående ved døren til teltet, og så talte Gud med Moses. Hele folket så at Skysøylen ble stående ved døren til teltet, og alle som én reiste seg og tilba der i teltåpningen sin. Gud samtalte med Moses – ansikt til ansikt – som en mann snakker med sin venn. Så gikk han tilbake til leiren, men den unge medhjelperen hans, Josva, sønnen til Nun, forlot ikke teltet.

12Da sa Moses til Herren: «Du har bedt meg lede dette folket, men Du har ikke latt meg få vite hvem Du vil sende med meg. Likevel har Du sagt at Du kjenner meg og at Du ser meg med Dine nådige øyne. Derfor ber jeg nå om at Du lar meg bli kjent med Deg og Din vilje. Glem ikke at dette er Ditt folk.» Gud sa: «Jeg skal gå med deg, Moses, og Jeg skal lede deg til hvile.» Moses svarte: «Hvis ikke Du går med oss og ser oss, da må Du ikke be oss dra herfra. Hvordan skal det da bli kjent at Du er nådig mot meg og Ditt folk og at vi er utvalgt framfor alle andre folk på jorden?» Gud svarte Moses: «Jeg skal gjøre som du har bedt om, for du får nåde hos Meg, og Jeg kjenner deg.»

18Moses sa: «Jeg ber Deg, vis meg Deg selv!» Da svarte Herren: «Jeg skal la all Min godhet gå forbi ansiktet ditt, og Jeg skal rope ut Mine navn for deg. Jeg skal være nådig mot den Jeg vil være nådig mot, og Jeg skal være barmhjertig mot den Jeg vil være barmhjertig mot, men Mitt ansikt kan du ikke få se. Ikke noe menneske kan se Mitt ansikt og overleve. Derfor vil Jeg be deg om å gå opp på fjellet og stille deg i min nærhet! Så skal Jeg gå forbi i all min herlighet. Da vil Jeg sette deg i en kløft i fjellet, og dekke over deg med hånden Min til Jeg har gått forbi. Så skal Jeg ta hånden Min bort, og du skal få se Meg bakfra. Men Mitt ansikt skal ingen se.»

← Chapter 32 Jump to: Chapter 34 →