Exodus 15

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 14 Jump to: Chapter 16 →

1«Jeg vil synge for Herren – hvor fantastisk Han er! Hvilken seier Han vant over egypternes hær! Herren er min styrke, jeg vil synge til Ham, min redning, min Gud, jeg vil prise Hans navn! Han er min fars Gud, en kjempe så svær. Hvilken storhet det er i Hans nærhet å være’. Han faraos dyktigste krigere tok. Med hele Hans hær sto havet i kok. Faraos vogner ble dekket. De sank for sin frekkhet til bunns som en stein, begravet i havet ble deres bein. Din mektige kraft har Du vist ved Din hånd, og knusende kraft over fienden kom. Din store majestet bøyde dem ned. Kampen mot Deg skulle ikke funnet sted. Du sendte Ditt brennende raseri – opp de brant og var brått forbi.

8Havet ble plutselig delt i to. Et pust fra Din nese holdt vannet i ro. Som en høy vegg sto det mektige hav. Hest og kriger fikk havet til grav! Fienden ville dem overvinne. Med sverdet i hånd skulle de forsvinne.

11Hvem er som Deg blant alle guder? Herre, Du over alle ruver. Du er hellig og herlig! Hvem er som Du? Så stor og mektig at en fylles med gru. Mektige under fylte folket med skrekk. Og plutselig var fienden vekk.

13Med stor barmhjertighet ble folket ledet fram. Først befridd, så mot et nytt hjem. Du med Din styrke, Du leder dem dit hvor Du selv bor, de skulle få det så fint. Ryktene går – høvdingene skjelver av skrekk. Mektige menn ville få Ditt folk vekk. Det skjelves i Edom og Filisterland. Moabs menn prøver å holde stand. Men alle i Kanaan lammes og frykter. Din styrke har satt i gang voldsomme rykter. For Ditt folk er sannelig kommet over, folket Ditt ser at Du holder hva du lover.

17Du fører dem fram og planter dem ned. Din arv til dem er et hellig sted, grunnlagt av Dine hender – en Herrens helligdom. Der du selv bor, vil Du gi dem rom. En evig konge og Herre Du er. Tenk, Du begravde faraos hær. Men Israels folk kunne vandre med glede. Rett gjennom havet lot de seg lede. Egypterne red etter med vogn og med hester, da vannflommen kom, ble det ingen rester. Men israelittene kunne tørrskodd gå. Midt igjennom havet det blå.»

20Da tok profetinnen Mirjam, Arons søster, en tamburin i hånden. Alle kvinnene gikk etter henne med tamburiner mens de danset og sang med Mirjam som forsanger: «Syng for Herren, for Han er stor! Høyt Han er hevet over vår jord. Krigere mektige måtte gi tapt for bølgene Du hadde skapt.»

22Moses førte Israel videre. De dro fra Rødehavet og ut i ørkenen Sjur. De gikk tre dager i ørkenen uten å finne vann. Da de omsider kom til Mara, kunne de ikke drikke vannet der, for det var bittert. Det var derfor stedet het Mara. Folket klaget til Moses og sa: «Hva skal vi drikke?» Så ropte han til Gud, og Herren viste ham et tre. Da kastet Moses treet i vannet, og det ble friskt. Der forklarte Gud hvilke lover som gjelder, om rett og galt, og der testet Han dem. Gud sa: «Hvis dere lytter nøye til Min stemme, og gjør det som er rett i Mine øyne, hvis dere lytter og gjør det dere får beskjed om og holder alle Mine lover, da skal Jeg ikke legge på dere noen av de sykdommene som Jeg la på egypterne. For Jeg er Herren, Han som helbreder dere.» Så kom de til Elim, der det var tolv forskjellige kilder med vann og 70 palmetrær. Der slo de leir ved vannet.

← Chapter 14 Jump to: Chapter 16 →