bible
ra
🌐 Language
English
Español
Français
Deutsch
Português
Italiano
Nederlands
Русский
中文
日本語
한국어
العربية
Türkçe
Tiếng Việt
ไทย
Indonesia
All Languages
Home
/
Norwegian
/
Norwegian BGO
/
Isaiah 41
Isaiah 41
Norwegian BGO
← Chapter 40
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 43
Chapter 44
Chapter 45
Chapter 46
Chapter 47
Chapter 48
Chapter 49
Chapter 50
Chapter 51
Chapter 52
Chapter 53
Chapter 54
Chapter 55
Chapter 56
Chapter 57
Chapter 58
Chapter 59
Chapter 60
Chapter 61
Chapter 62
Chapter 63
Chapter 64
Chapter 65
Chapter 66
Chapter 42 →
1
«Vær stille for Meg, dere fjerne kyster, la folkene få ny kraft! La dem komme nær, la dem så tale! La oss sammen komme fram for retten.
2
Hvem har reist opp en fra Øst? Hvem kalte ham i rettferd til sin fot? Hvem overgir folkeslag rett foran ham og lar ham legge konger under seg? Hvem gjør dem til støv for hans sverd, til fykende strå for hans bue?
3
Han forfølger dem og drar fram i fred uten å gå på stien med sine føtter.
4
Hvem har utført og gjort dette? Han som har kalt slektene fram helt fra begynnelsen. ‘Jeg, Herren, er Den første, og Jeg er hos de siste, Jeg er Han.’»
5
Fjerne kyster ser det og frykter, jordens ender skjelver. De nærmer seg og kommer.
6
Hver mann hjelper sin neste og sier til sin bror: «Vær ved godt mot!»
7
Slik oppmuntrer kunstneren gullsmeden. Han som banker ut med hammeren, oppmuntrer ham som slår på ambolten. Han sier om loddingen: «Den er god.» Så fester han avgudsbilder med nagler, så det ikke skal ramle.
8
«Men du, Israel, er Min tjener, Jakob som Jeg har utvalgt, Abrahams ætling, Min venn.
9
Jeg grep deg fra jordens ender og kalte deg fra de ytterste kanter og sa til deg: ‘Du er Min tjener, Jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.’
10
Frykt ikke, for Jeg er med deg. Se deg ikke rådvill omkring, for Jeg er din Gud. Jeg styrker deg, ja, Jeg hjelper deg, Jeg holder deg oppe med Min rettferds høyre hånd.
11
Se, de skal bli til skamme og vanæret, alle som er vrede på deg. De skal bli til ingenting og gå fortapt, de som står opp mot deg.
12
Du skal søke og ikke finne dem, de mennene som kjemper mot deg. De som strider mot deg, skal bli som ingenting, ja, som om de ikke er til lenger.
13
For Jeg er Herren din Gud, som har grepet din høyre hånd, Han som sier til deg: ‘Frykt ikke, Jeg hjelper deg.’
14
Frykt ikke, Jakob, du usle mark, dere Israels små. Jeg hjelper deg», sier Herren, din Forløser, Israels Hellige.
15
«Se, Jeg gjør deg til en skarp og ny treskeslede med mange tagger. Du skal treske fjellene og smuldre dem opp. Haugene skal du gjøre til agner.
16
Du skal kaste dem opp, vinden skal føre dem av sted, og virvelvinden skal spre dem. Du skal fryde deg i Herren og rose deg av Israels Hellige.
17
De fattige og trengende søker etter vann, men det er ikke noe. Deres tunger brenner av tørst. Jeg, Herren, skal svare dem. Jeg, Israels Gud, skal ikke forlate dem.
18
Jeg skal la elver velle fram på øde høyder, og kilder midt i dalene. Jeg gjør ødemarken til en innsjø, det tørre land til vannkilder.
19
I ødemarken gir Jeg seder og akasietre, myrte og oliventre. I ørkenen skal Jeg plante gran og krossved sammen med sypresstre,
20
for at de kan se og kjenne, legge seg på sinne og forstå at Herrens hånd har gjort dette, og Israels Hellige har skapt det.
21
Legg fram deres sak», sier Herren. «Før fram deres forsvar», sier Jakobs konge.
22
La dem bare legge det fram og kunngjøre oss det som skal skje: Bare fortell hva som hendte tidligere, hvordan det var, så vi kan legge oss det på hjertet og erkjenne hva som blir utgangen på det. La oss få høre om det som skal komme!
23
Fortell oss hva som skal komme heretter, så vi kan forstå at dere er guder. Ja, gjør bare godt eller gjør ondt, så vi kan undres og alle se det.
24
Men se, dere er ingenting, og deres verk er ingenting. Den som velger dere, er en avskyelighet.
25
«Jeg har oppreist én fra Nord, og han kommer, han kommer fra soloppgangen og han påkaller Mitt navn. Han skal trampe ned stadtholdere som de var mørtel, slik pottemakeren tråkker på leiren.»
26
Hvem har kunngjort dette fra begynnelsen, så vi kunne vite det? Hvem har kunngjort det på forhånd, så vi kunne si: «Han er rettferdig»? Sannelig, det er ingen som kunngjør noe, det er ingen som lar oss høre. Sannelig, det er ingen som hører et ord fra dere.
27
«Jeg er den første som sier til Sion: ‘Se, der er de!’ Jeg gir Jerusalem en som forkynner dem evangeliet.
28
Jeg ser Meg omkring, og det var ikke én mann, ikke en eneste kunne gi råd eller svare ett eneste ord når Jeg spurte dem.
29
Se, alle er de intet! Deres gjerninger er ingenting. Deres støpte bilder er vind og tomhet.
← Chapter 40
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 43
Chapter 44
Chapter 45
Chapter 46
Chapter 47
Chapter 48
Chapter 49
Chapter 50
Chapter 51
Chapter 52
Chapter 53
Chapter 54
Chapter 55
Chapter 56
Chapter 57
Chapter 58
Chapter 59
Chapter 60
Chapter 61
Chapter 62
Chapter 63
Chapter 64
Chapter 65
Chapter 66
Chapter 42 →
All chapters:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
60
61
62
63
64
65
66