Isaiah 58

Norwegian BGO

← Chapter 57 Jump to: Chapter 59 →

1«Rop av full hals, hold ikke igjen! Løft din røst som en basun! Forkynn Mitt folk deres lovbrudd, og Jakobs hus deres synder!

2Likevel søker de Meg dag etter dag, de ønsker å få kjennskap til Mine veier, som om de var et folkeslag som har gjort rettferdighet og ikke forlatt sin Guds lover. De spør Meg om rettferdige dommer. De vil gjerne være i Guds nærhet.

3‘Hvorfor har Du ikke sett at vi har fastet? Hvorfor legger Du ikke merke til at vi har plaget vår sjel?’ Men den dagen dere faster, lever dere i egen vellyst og utnytter alle deres arbeidere.

4Sannelig, dere faster i strid og trette, mens dere slår med neven i ondskap. Dere kan ikke faste slik dere gjør i dag og tro at deres røst skal høres i Det høye.

5Er dette en faste Jeg har valgt, en dag da et menneske plager sin sjel, det å bøye sitt hode som et sivaks, og å bre ut sekkestrie og aske. Kaller du det en faste og en dag som er til behag for Herren?

6Er ikke dette den faste Jeg har innsatt: Å løse ugudelighetens bånd, å sette fri fra åkets tvang, å slippe den undertrykte fri og bryte hvert et åk?

7Er det ikke dette å dele ditt brød med den som sulter, og du leder de omflakkende fattige til ditt hus. Når du ser den nakne, gir du ham klær. Du trekker deg ikke unna dem som er av dine egne.

8Da skal ditt lys bryte fram som morgensolen, din legedom komme snart og din rettferdighet gå foran ditt ansikt. Herrens herlighet skal følge etter deg.

9Da skal du påkalle, og Herren skal svare. Du skal rope, og Han vil svare: ‘Her er Jeg.’ Hvis du tar åket bort fra din midte, slutter å spotte og å tale ondt,

10hvis du åpner din sjel for den sultne og metter den svake sjel, da skal ditt lys gå opp i mørket, og din natt skal bli som høylys dag.

11Herren skal alltid lede deg. På tørre steder skal Han mette din sjel og styrke dine bein. Du skal bli som en vannrik hage, en kilde der vannet aldri svikter.

12Dine etterkommere skal bygge opp igjen de gamle, ødelagte steder. Du skal reise opp igjen de grunnvoller som har tilhørt slekt etter slekt. Du skal kalles den som setter bruddet i stand, og bygger veiene opp igjen så det blir mulig å bo der.

13Hvis du vender din fot bort fra sabbaten, og ikke gjør som du selv vil på Min hellige dag, men du kaller sabbaten en stor glede, Herrens hellige dag for ærefull. Hvis du vil ære den, og ikke følger dine egne veier, eller gjør det som er etter ditt eget behag, og ikke taler dine tomme ord,

14da skal du ha stor glede i Herren. Jeg skal la deg ri på høydene i landet og mette deg med din far Jakobs arv. Herrens munn har talt.»

← Chapter 57 Jump to: Chapter 59 →