bible
ra
🌐 Language
English
Español
Français
Deutsch
Português
Italiano
Nederlands
Русский
中文
日本語
한국어
العربية
Türkçe
Tiếng Việt
ไทย
Indonesia
All Languages
Home
/
Norwegian
/
Norwegian BGO
/
Isaiah 49
Isaiah 49
Norwegian BGO
← Chapter 48
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 43
Chapter 44
Chapter 45
Chapter 46
Chapter 47
Chapter 48
Chapter 49
Chapter 50
Chapter 51
Chapter 52
Chapter 53
Chapter 54
Chapter 55
Chapter 56
Chapter 57
Chapter 58
Chapter 59
Chapter 60
Chapter 61
Chapter 62
Chapter 63
Chapter 64
Chapter 65
Chapter 66
Chapter 50 →
1
Hør på Meg, dere fjerne kyster og lytt, dere folk langt borte! Herren har kalt Meg fra mors liv. Fra Jeg var i Min mors indre har Han nevnt Mitt navn.
2
Min munn har Han gjort lik et skarpt sverd. I skyggen av sin hånd har Han skjult Meg, og gjort Meg til en spiss pil som Han har gjemt i Sitt kogger.
3
Han sa til Meg: «Du er Min tjener, Israel, i Deg skal Jeg bli herliggjort.»
4
Jeg sa: «Forgjeves har Jeg strevd, til ingen nytte og for intet har Jeg ødet Min kraft. Likevel er Min rett hos Herren og Mitt verk hos Min Gud.»
5
Nå sier Herren, Han som formet Meg til sin tjener fra mors liv, for å føre Jakob tilbake til seg, så Israel skal samles hos Ham. For Jeg har fått ære i Herrens øyne, og Min Gud er Min styrke.
6
Sannelig, Han sier: «Det er for lite at Du er Min Tjener til å reise opp igjen Jakobs stammer og å føre tilbake dem som er bevart av Israel. Jeg skal også gjøre Deg til et lys for folkeslagene, så Du skal være Min frelse til jordens ende.»
7
Så sier Herren, Israels Forløser, Hans Hellige, til Ham som er foraktet fra dypet av hver sjel, til Ham som er forkastet av folkeslag, til herskernes Tjener: «Konger skal se og stå fram, fyrster skal tilbe, for Herrens skyld. Han som er trofast, Israels Hellige, Han har utvalgt Deg.»
8
Så sier Herren: «På den tiden som behager Meg, bønnhører Jeg Deg, på frelsens dag hjelper Jeg Deg. Jeg skal bevare Deg og gjøre Deg til en pakt for folket, så landet skal gjenreises, og for å fordele arvedelene som er lagt øde.
9
Du skal si til fangene: ‘Gå ut!’ og til dem som er i mørket: ‘Kom fram!’ De skal beite langs veiene. Hver øde høyde skal bli beitemark for dem.
10
De skal verken sulte eller tørste, verken hete eller sol skal skade dem. For Han som er barmhjertig, skal lede og føre dem til vannkildene.
11
Jeg gjør alle Mine fjell til en vei, og Mine hovedveier skal ligge høyt.
12
Se, disse skal komme langveis fra. Se! De kommer fra nord og noen fra vest, andre fra Sinimlandet.»
13
Juble, du himmel! Fryd deg, du jord! Bryt ut i jubel, dere fjell! For Herren trøster sitt folk, og sine elendige viser Han barmhjertighet.
14
Men Sion sa: «Herren har forlatt meg, min Herre har glemt meg.»
15
«Kan vel en kvinne glemme sitt diende barn, så hun ikke har medynk med barnet ved sitt bryst? Sannelig, de kan vel glemme, men Jeg kan ikke glemme deg!
16
Se, i begge Mine hender har Jeg tegnet deg. Dine murer står alltid for Meg.
17
Dine barn skynder seg. De som rev deg ned og la deg øde, skal dra bort fra deg.
18
Løft dine øyne, se deg omkring! Alle samles og kommer til deg. Så sant Jeg lever», sier Herren, «skal du sannelig kle deg med dem alle som pynt og binde dem om deg lik en brud.
19
For dine ruiner, ødelagte steder og herjede land skal nå være for lite for dem som bor der. De som ville oppsluke deg, skal være langt borte.
20
Barna fra din barnløse tid skal si så du hører det: ‘Stedet er for lite for meg. Trekk dere sammen, så også jeg kan få bo her.’
21
Da skal du si i ditt hjerte: ‘Hvem har født meg så mange, jeg var jo barnløs og ufruktbar, bortført og fordrevet? Hvem har fostret disse? Jeg var jo forlatt og alene tilbake. Men disse, hvor er da de fra?’»
22
Så sier Herren Gud: «Se, Jeg løfter Min hånd til en ed for folkeslagene, Jeg reiser Mitt banner for folkene. Da skal de komme med dine sønner på armen, og dine døtre skal bæres på skulderen.
23
Konger skal være dine fosterfedre, og dronninger dine ammer. De skal falle ned for deg med ansiktet mot jorden og slikke støvet av dine føtter. Da skal du kjenne at Jeg er Herren, og de som venter på Meg, skal ikke bli til skamme.
24
Kan vel byttet bli tatt fra den mektige, eller kan fangene bli utfridd fra den de med rette tilhører?»
25
Ja, for så sier Herren: «Selv den mektiges fanger skal føres bort, selv byttet til voldsmannen skal bli utfridd. For Jeg skal gå i rette med den som kjemper mot deg, og dine barn skal Jeg frelse.
26
Med deres eget kjøtt skal Jeg mette dem som undertrykker deg, de skal bli drukne av sitt eget blod, som av søt vin. Alle mennesker skal erkjenne at Jeg, Herren, er din Frelser og din Forløser, Jakobs Mektige.»
← Chapter 48
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 43
Chapter 44
Chapter 45
Chapter 46
Chapter 47
Chapter 48
Chapter 49
Chapter 50
Chapter 51
Chapter 52
Chapter 53
Chapter 54
Chapter 55
Chapter 56
Chapter 57
Chapter 58
Chapter 59
Chapter 60
Chapter 61
Chapter 62
Chapter 63
Chapter 64
Chapter 65
Chapter 66
Chapter 50 →
All chapters:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
60
61
62
63
64
65
66