Song of Solomon 7

Norwegian 1938

← Chapter 6 Jump to: Chapter 8 →

1Kor fagert du skrid fram i dine sko, du hovdingdotter! Dine lender er bogne som ei sylgja, smidd av ei kunstnarhand.

2Fanget ditt er som runde staupet; gjev det aldri må vanta vin! Midja er som ein kveitehaug med liljor ikring.

3Barmen er som tvo rådyrkalvar, tvillingar til ei rådyr.

4Halsen din er som filsbeinstårnet, augo som Hesbons tjørner ved Bat-rabbims port, nasen som Libanontårnet, som skodar ut mot Damaskus.

5Hovudet ris liksom Karmel, hårflaumen er som purpur; kongen er fanga i dine lokkar.

6Kor fager, kor ljuvleg du er, du kjærleik so hugnadrik!

7Rakvaksi er du som ei palma, og barmen din er som druvor.

8Eg meiner eg stig upp i palmetreet, i greinene tek eg tak. Som druvor på vintreet vere din barm, din ande som angen av eple

9og gomen som finaste vin! - Den som glid lett ned for min ven, som fær lippone på sovande til å tala.

10Eg høyrer venen min til, og til meg stend hans trå.

11Kom, min ven, lat oss ganga ut på marki, lat oss vera i grendene natti yver!

12Lat oss ganga i otta til vingardane, lat oss sjå um vintreet sprett, um blomane slær seg ut, um granattrei blømer! Der vil eg gjeva deg min kjærleik.

13Rune-epli angar, og yver våre dører er alle slag gilde frukter, både nye og gamle. Min ven, eg hev gøymt dei til deg.

← Chapter 6 Jump to: Chapter 8 →