bible
ra
🌐 Language
English
Español
Français
Deutsch
Português
Italiano
Nederlands
Русский
中文
日本語
한국어
العربية
Türkçe
Tiếng Việt
ไทย
Indonesia
All Languages
Home
/
Norwegian
/
Norwegian (Bibelen 2011 Bokmål)
/
Job 22
Job 22
Norwegian (Bibelen 2011 Bokmål)
← Chapter 21
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 23 →
1
Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
2
Kan vel en mann hjelpe Gud? Nei, den kloke hjelper bare seg selv.
3
Har Den veldige glede av din rettferd? Tjener han på at du er hel i din ferd?
4
Er det for gudsfrykten din han anklager deg og stevner deg for retten?
5
Er ikke ondskapen din stor og skylden uten ende?
6
Du tok pant fra brødrene dine uten grunn, dro av dem deres siste plagg.
7
Den utmattede nektet du vann, du holdt brød tilbake fra den sultne.
8
Landet tilhørte den sterke, den fornemme fikk bo der.
9
Enker sendte du tomhendt bort, du knuste styrken til de farløse.
10
Derfor er snarer satt omkring deg, plutselig redsel griper deg.
11
Eller ser du ikke mørket, vannmassene som kommer over deg?
12
Er ikke Gud høyt i himmelen? Se de øverste stjernene, hvor langt oppe de er!
13
Du sier: «Hva vet vel Gud? Kan han dømme gjennom tett tåke?
14
Skyer dekker så han ikke ser der han vandrer over himmelbuen.»
15
Vil du følge den gamle stien som ugjerningsmenn gikk,
16
de som ble revet for tidlig bort da flommen vasket vekk grunnvollen deres?
17
De hadde sagt til Gud: «Gå fra oss! Hva gjør vel Den veldige for oss?»
18
Men han hadde fylt husene deres med alt godt. La de urettferdiges planer være fjernt fra meg!
19
De rettferdige så det og jublet, de uskyldige spottet:
20
«Der forsvinner motstanderne våre, og ilden fortærer restene.»
21
Forlik deg med ham og slutt fred, så får du alt godt tilbake.
22
Ta imot rettledning fra hans munn, legg deg talen hans på hjertet.
23
Vend tilbake til Den veldige, så får du oppreisning. Hold urett borte fra teltet ditt!
24
Kast gullet ditt i støvet, ditt Ofir-gull blant steiner i bekken,
25
så skal Den veldige være gull for deg, ja, det fineste sølv.
26
Du har din glede i Den veldige. Du løfter ansiktet mot Gud.
27
Du ber til ham, og han hører deg. Du innfrir dine løfter.
28
Det du bestemmer deg for, skal lykkes. Lys skal stråle over dine veier.
29
Når det går nedover, skal du si: «Opp!» Han frelser dem som slår øynene ned.
30
Han berger også den som ikke er uskyldig; ved dine rene hender blir han berget.
← Chapter 21
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 23 →
All chapters:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42