bible
ra
🌐 Language
English
Español
Français
Deutsch
Português
Italiano
Nederlands
Русский
中文
日本語
한국어
العربية
Türkçe
Tiếng Việt
ไทย
Indonesia
All Languages
Home
/
Norwegian
/
Norwegian (Bibelen 2011 Bokmål)
/
Job 33
Job 33
Norwegian (Bibelen 2011 Bokmål)
← Chapter 32
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 34 →
1
Men hør på det jeg sier, Job, lytt til ordene mine.
2
Se, jeg åpner gapet, tungen taler i munnen.
3
Jeg taler av et oppriktig hjerte. Leppene snakker klart om det jeg vet.
4
Ånden fra Gud har laget meg, Den veldiges pust gir meg liv.
5
Svar meg om du kan! Tre fram og gjør rede for deg!
6
Se, for Gud er vi like, også jeg er formet av leire.
7
Redsel for meg skal ikke skremme deg, hånden min skal ikke tynge deg.
8
Du sa så jeg hørte det — klart sto ordene for meg:
9
«Jeg er ren og uten synd, plettfri er jeg, fri for skyld.
10
Men Gud har klagemål mot meg og holder meg for sin fiende.
11
Han setter mine føtter i blokken og vokter på alle mine stier.»
12
Jeg svarer: «Der har du ikke rett! For Gud er større enn mennesker.»
13
Hvorfor anklager du ham for ikke å svare på menneskers ord?
14
Gud taler én gang, så én gang til, men folk merker det ikke.
15
I en drøm, et syn om natten, når folk er falt i dyp søvn eller slumrer i sin seng,
16
åpner han deres ører og forsegler dem med formaning,
17
så mennesker skal slutte med det de gjør, og mannens hovmod bli borte.
18
Gud vil redde ham fra å gå i graven, berge hans liv fra sverdet.
19
Mannen tuktes med smerter på sitt leie, med en stadig kamp i knoklene.
20
Mat byr ham imot, han orker ikke lekre retter.
21
Kjøttet tæres bort så en ikke ser det. Knoklene, som en før ikke så, ligger bare.
22
Hans liv går mot graven, han nærmer seg dem som dreper.
23
Er det da en engel hos ham, en talsmann blant tusen, som kan fortelle mennesket hva som er rett,
24
så er han nådig og sier: «Fri ham fra å gå i graven! Jeg har fått løsepenger.»
25
Så blir kroppen sterkere enn da han var ung, han får ungdommens dager tilbake.
26
Han ber til Gud, som gleder seg over ham, med fryd ser han Guds ansikt, han som lar mennesket få igjen sin rettferd.
27
Han ser på mennesker og sier: «Jeg syndet, jeg krenket retten, men han gjengjeldte det ikke.
28
Han fridde meg fra å gå i graven. Jeg lever og ser lyset.»
29
Se, alt dette gjør Gud for mennesket, både to og tre ganger.
30
Han fører det opp av graven til strålende lys hos de levende.
31
Hør etter, Job, og lytt til meg! Vær stille, så jeg kan få tale!
32
Har du noe å si, så svar meg! Tal, jeg gir deg gjerne rett.
33
Men har du ingen svar, så lytt! Vær stille, så skal jeg lære deg visdom.
← Chapter 32
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 34 →
All chapters:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42