bible
ra
🌐 Language
English
Español
Français
Deutsch
Português
Italiano
Nederlands
Русский
中文
日本語
한국어
العربية
Türkçe
Tiếng Việt
ไทย
Indonesia
All Languages
Home
/
Norwegian
/
Norwegian (Bibelen 2011 Bokmål)
/
Job 29
Job 29
Norwegian (Bibelen 2011 Bokmål)
← Chapter 28
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 30 →
1
Job fortsatte med sin visdomstale og sa:
2
Kunne jeg få det som i tidligere måneder, de dagene da Gud våket over meg,
3
da hans lampe skinte over mitt hode og jeg gikk gjennom mørket i hans lys,
4
slik jeg hadde det i mine velmaktsdager da Gud var min fortrolige i mitt telt,
5
da Den veldige fortsatt var med meg og barna mine var rundt meg,
6
da jeg vasset i rømme og bekker av olje rant fra berget hos meg.
7
Når jeg gikk ut til byporten og tok sete på torget,
8
trakk de unge seg tilbake så snart de så meg, og de gamle reiste seg og sto.
9
Høvdinger holdt ordene tilbake, la hånden over munnen.
10
Stormenns røster stilnet, tungen klistret seg til ganen.
11
Når de fikk høre om meg, priste de meg lykkelig. Hver den som så meg, talte lovord.
12
For jeg reddet den fattige som ropte om hjelp, den farløse som ingen hjelper hadde.
13
Den forkomne velsignet meg, jeg fikk enkens hjerte til å juble.
14
Rettferd var klærne jeg kledde meg i, rettsinn var som kappe og turban.
15
Jeg var øyne for den blinde og føtter for den lamme.
16
Jeg var far for de fattige og gransket saken for dem jeg ikke kjente.
17
Jeg knuste kjeven på dem som gjorde urett, og reddet byttet ut av gapet på dem.
18
Jeg sa: «Jeg får dø blant mine egne, mine dager blir tallrike som sandkorn.
19
Mine røtter når til vannet, og nattedugg hviler i greinene.
20
Min ære blir stadig fornyet, og buen i min hånd får ny spenst.»
21
De lyttet til meg og fikk håp, de tidde når jeg ga dem råd.
22
Når jeg hadde talt, tok ingen til motmæle; mine ord dryppet ned over dem.
23
De ventet på min tale som på regn, med munnen åpen som mot vårregn.
24
Når jeg smilte til dem, kunne de ikke tro det. De ville ikke slippe lyset fra mitt ansikt.
25
Jeg valgte vei for dem og satt som leder, tronet som en konge framfor hærflokken, som en trøster for de sørgende.
← Chapter 28
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 30 →
All chapters:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42