Deuteronomy 19

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 18 Jump to: Chapter 20 →

1Når Herren deres Gud har ødelagt folkeslagene i det landet Han gir til dere, og dere driver dem ut og bosetter dere i byene og husene deres, skal du skille ut tre byer midt i landet som Herren deres Gud har gitt dere. Nå skal dere dele landområdene som dere har fått, i tre deler, og lage veier mellom byene. Det skal utnevnes tre byer som skal være fristeder, så enhver drapsmann kan flykte dit.

4Disse drapsmennene skal få leve når de flykter dit: Den som uten å mene eller ønske det, slår noen i hjel uten hat – det kan ha skjedd ved et uhell, som når to menn går ut i skogen sammen for å hogge tømmer, og så svinger den ene mannen øksen for å felle treet, men øksehodet løsner fra skaftet og treffer den andre så han dør – kan flykte til en av disse byene og få leve. Ellers kunne han få mannens rasende familie etter seg med ønske om blodhevn. Han kunne blitt slått i hjel, enda han ikke fortjente noen dødsdom, siden det skjedde ved et uhell.

7Derfor befaler jeg dere å skille ut tre byer til fristed for slike tilfeller. Når så Herren deres Gud utvider grensene deres og gir dere hele det landet Han lovte deres forfedre, skal dere utvide med enda tre byer. Uskyldige mennesker må ikke bli straffet blant dere. I det landet som jeg har gitt dere, skal det ikke flyte uskyldig blod. Pass på å gjøre det Herren har befalt. Elsk Herren! Lev slik Han mener dere skal leve!

11Men dersom noen hater sin neste, legger seg i bakhold, reiser seg mot ham og slår ham så han dør, og han så flykter til en av disse byene, da skal byens ledelse hente ham og overgi den skyldige til hevnerne, så han må dø. Slike mennesker skal ikke behandles med barmhjertighet. Men det skal ikke renne uskyldig blod. La ikke det skje i Israel, så det kan gå dere vel.

14Du skal ikke flytte andres grensemerker som deres forfedre har satt i det landet Herren vil gi deg. Herren deres Gud gir dere eiendom.

15Uansett hvilken synd en mann har gjort, er det ikke nok at bare ett vitne står fram. På to eller tre vitners ord skal en sak slås fast. Dersom et ondsinnet vitne står fram mot en mann for å vitne mot ham, skal begge mennene som fører sak mot hverandre, stille seg fram for Herren. De skal stå fram for prestene og dommerne som gjør slik rettstjeneste. Dommerne skal undersøke saken nøye. Viser det seg at vitnet er et falskt vitne, skal dere la ham få den straffen som han ønsket for den uskyldige. Slik skal dere rense det onde bort fra deres midte, for dette vil virke avskrekkende. Det vil skremme andre fra å gjøre noe lignende. Dere skal ikke ha barmhjertighet i slike tilfeller: Det skal være liv for liv, et øye for et øye, en tann for en tann, en hånd for en hånd og en fot for en fot.

← Chapter 18 Jump to: Chapter 20 →