Deuteronomy 32

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 31 Jump to: Chapter 33 →

1«Både himmel og jord skal høre disse ordene jeg synger. La mine ord dryppe som regnet, min tale legge seg som duggen, som regndråper på gresset, og som kraftige regnskurer på alt som gror.

3For jeg forkynner Herrens storhet og styrken i Hans store navn. Hans verk er fullkomment. Han er en rettferdig og trofast Gud uten urett.

5Dere har gjort grusomheter mot Ham. Dere er ikke barna Hans, og dere burde skamme dere. Dere er en falsk og forvrengt slekt. Er dere helt uten fornuft? Er det slik dere gjengjelder Herrens godhet? Er Han ikke Faren deres? Har Han ikke gitt dere landet? Har Han ikke skapt dere og gitt dere fast grunn under føttene?

7Husk gamle dager! Tenk på de årene som har gått fra slekt til slekt. Spør faren din og lederne i blant dere! De vil kunne fortelle dere hva som har hendt før. De kan fortelle om da Den Høyeste fordelte jorden mellom folkeslagene. Han satte opp grensene for hvor hvert folkeslag skulle leve etter tallet på Israels etterkommere. For Israels folk tilhører Herren.

10Han fant folket i ørkenlandet og i ødemarken. De var i en hylende villmark da Han tok seg av dem. Han ga dem sin omsorg og passet på dem som sin øyenstein. Som en ørn virvler opp sitt reir, svever over sine unger, brer ut sine vinger, tar imot dem og bærer dem på sine vingefjær, slik var det Herren tok seg av folket. Ingen fremmed gud har gjort noe lignende.

13Han lot dere ri på jordens åsrygger og lot dere få spise av markens grøde. Han lot dere nyte honning fra fjellet og olje fra den flintharde klippen. Dere fikk rømme og melk fra husdyrene og fett av fårekjøtt. Dere fikk spise av værer fra Basan og bukker med den feteste marg. Dere fikk nyte hveten og druenes saft av vinene dere drakk.

15Men Israel ble fet og sparket. Dere ble tykke, stinne og fete. Så forlot dere Gud, som hadde skapt dere, og viste forakt for deres frelsende Klippe. Med styggedom som avgudsdyrking hisset dere på dere Hans vrede. Dere ofret til demoner og ikke til Gud. Dere valgte fremmede guder som deres forfedre ikke en gang visste om.

18Han som fødte dere, hadde dere ingen tanke for. Dere glemte Gud, som har skapt dere. Da Herren så det, så Han ned på dette folket. Dette folket som er sønnene og døtrene Hans, provoserte Herren.

20Han sa: ‘Jeg vil skjule ansiktet Mitt for dere, Jeg vil se hvordan det går med dere til slutt, for dere er en dårlig og upålitelig slekt. Avgudstilbedelsen av tomme avguder har vakt sinne hos Meg. Hva slags dårlig folkeslag er dere? Jeg vil få dere sinte. For dere har tent en flammende vrede hos Meg, og dere skal brenne i det dypeste dødsrike. Dødsriket skal fortære landet og det som vokser der, til og med fjellene blir satt i flammer.

23Jeg vil la ulykke på ulykke komme over dem. Pilene Mine vil Jeg bruke opp mot dem. De skal sulte, lide av sykdom, tas av villdyr og bli ødelagt. Det skal være kampfullt både ute og inne. I hjemmene skal frykten ta både småbarn, ungdom og eldre. Hadde det ikke vært for at fiendene deres ville tatt æren for det, så skulle jeg for den unge mann og jomfruen, for diebarnet og den gråhårede mann knust dette folket i småbiter og utslettet minnet om dem blant menneskene!

28For de er et folk der ingen gir kloke råd, og det er ingen forstand hos dem. Hadde de bare vært kloke, så hadde de kunnet skjønne dette og forstått hvor ille dette ville ende.

30Hvordan er det mulig at de ikke forstår at det var Jeg som var med dem da én kunne jage 1000 og to klarte å drive 10 000 på flukt? Hadde det vært mulig uten hjelp fra Meg, deres Klippe?

31Men dere er forskrudde. Dere ser helt annerledes på ting. Selv fiendene deres kunne bedømt dette bedre enn dere. Dere søker trygghet på en helt annen plass enn hos Meg. Dere har latt dere infisere av synden. Dere drikker vin fra Sodomas vintre og spiser de bitre druene fra Gomorras marker. Dere har gjort den grusomme giften fra kobraer til vinen deres.

34Er ikke alt dette i forvaring hos Meg, forseglet i skattkammeret Mitt? Meg hører hevnen og gjengjeldelsen til. Deres fot skal svikte i sin tid, for dagen for deres ulykke er nær. Det som er beredt for dem, skal komme brått over dem.’

36For Herren skal dømme sitt folk, og ha medynk med sine tjenere, når Han ser at kraften deres er svunnet, og det er ingen igjen, verken slave eller fri. Han skal da si: ‘Hvor er de guder dere søkte hjelp hos? Dem dere ofret til, la dem stå opp og hjelpe dere, la dem være deres beskytter!

39Se nå at Jeg, ja, Jeg, er Han, og det er ingen guder foruten Meg. Jeg slår i hjel og gjør levende. Jeg sårer og Jeg leger. Ingen er sterkere enn Meg. For Jeg løfter Min hånd til himmelen og sier: Så sant Jeg lever til evig tid, når Jeg kvesser det lynende sverdet Mitt og tar dommen i hånden Min, skal Jeg ta hevn over fiendene Mine, og dem som hater Meg, skal Jeg gjengjelde. Jeg skal gjøre pilene Mine fulle av blod, og sverdet Mitt skal angripe. Fiendens folk og ledere skal dø.’

43Juble over Hans folk, dere folkeslag. For Herren tar hevn over angrep på Hans tjenere. Han gjengjelder og tar hevn over sine fiender. Han skal gi soning for landet og folket sitt.»

44Moses stilte seg fram sammen med Josva, Nuns sønn, og framførte denne sangen mens folket hørte på. Da han var ferdig med sangen, sa han til folket: «Ta til dere alle disse ordene jeg har sagt dere i dag. Sørg for at barna deres lærer hvordan de skal leve rett etter Guds bud og forskrifter. Disse ordene er ikke tomme, men de er livet deres. Følg dem og lev lenge i det landet Jeg vil gi dere på den andre siden av Jordan for å ta det i eie.»

48Samme dag sa Herren til Moses: «Gå opp på Abarimfjellet, Nebofjellet, som ligger i landet Moab, rett overfor Jeriko. Se over til Kanaans land. Der ser du landområdene som Jeg vil gi Israels folk. På fjellet der skal du dø og bli forenet med forfedrene dine, slik broren din Aron døde på fjellet Hor. Dette skal skje fordi dere viste utroskap mot Meg midt iblant Israels barn ved Meribas vann i Kadesj i Sinørkenen, og fordi dere ikke løftet Meg opp, Meg som den eneste hellige midt iblant Israels folk. Men du skal få se landet rett foran deg, selv om du ikke skal få komme inn i det landet som Jeg vil gi til Israels folk.»

← Chapter 31 Jump to: Chapter 33 →