Deuteronomy 33

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 32 Jump to: Chapter 34 →

1Dette er den velsignelsen som gudsmannen Moses velsignet Israels barn med før han døde. Han sa: «Herren kom fra fjellet Sinai med titusener av hellige da Han hadde mottatt loven og budene. Fra den høyre hånden Hans sto det en lysende flamme.

3Ja, Han elsker folket. Alle dem Han har valgt ut, sitter ned ved føttene dine og tar imot ordene dine. For Moses har gitt oss en lov, og den skal gå i arv hos Israels folk. Herren var Konge for Israels folk da ledere av folkets stammer kom sammen.

6Måtte Ruben leve og la ikke mennene i stammen hans bli få! Herre, hør soldaten Judas stemme, og før ham til sitt folk! Måtte han vinne i krig, og vær Du en hjelp mot hans fiender!» Om Levi sa han: «Må dere som dommere være rettferdige. Dere hadde troen på hjelpen min da de andre stammene tvilte. Dere har tatt vare på Herrens ord og vernet om den bindende avtalen Herren har med folket. De skal lære Israels folk Herrens lover og Hans vilje. De skal legge røkelse fram for Herren og et offer på Hans alter. Herre, velsigne kraften hos levittene, vis at Du setter pris på deres arbeid! Knus hoftene på dem som går imot ham, og på dem som hater ham, så de ikke reiser seg igjen.»

12Om Benjamin sa han: «Han er Herrens elskede, og han skal bo i trygghet hos Herren. Herren er rundt Benjamin hele dagen, for han får bo i Herrens nærhet.»

13Om Josef sa han: «Hans land er velsignet av Herren. Landet får dugg om morgenen og herlige frukter som vokser fram under solen. De får herlige avlinger med det ypperste fra gamle fjell og de herligste vekster fra jordens evige høyder. Det skjer ved hjelp av nåde fra Ham som bodde i tornebusken. Måtte alt dette gode skje med Josef, han som ble skilt fra sine brødre.

17Han har en herlighet og kraft lik en okse. Med denne kraften skal hans etterkommere, Efraims titusener og Manasses tusener, stange folkeslagene til jordens ender. Josefs etterfølgere skal få styrke og mot.»

18Om Sebulon sa han: «Gled deg, Sebulon, i utgangen din, og du, Jissakar, i teltene dine! På fjellet skal de ofre for å bli rene for Herren. De skal slå seg ned ved kysten og suge til seg overfloden fra havet, og skattene som er skjult i sanden.»

20Om Gad sa han: «Velsignet skal de være som gir plass til Gad. Han forsvarer dere, for hans stamme ligger klar som en løvinne for å rive fiendene i stykker. Gad er først i troppen som skal innta landet, og vil se seg ut hvilken del de vil ha. De ankom sammen med folkets overhoder. Han utøvde Herrens rettferdige dommer i Israel.»

22Om Dan sa han: «Dan er som en løveunge. Han skal bykse fram fra Basan.» Om Naftali sa han: «Naftali tar både Vest og Sør som sin eiendom. Han er mettet med nåde og fylt av Herrens velsignelse.» Om Asjer sa han: «Mest velsignet blant sønner er Asjer. Måtte han få velvilje blant brødrene sine og oppleve Guds rike velsignelser. Av jern og bronse skal sandalene dine være lagd. Du skal få så mye styrke du trenger for å klare hver dags utfordringer.

26Ingen er som Israels Gud. Han rir på himlene for å hjelpe deg. I sin majestet kommer Han i skyene. Hos Ham, den evige Gud, er det trygt. Han rekker evige armer ned til oss. Han skal drive bort fiendene deres og befale at de ødelegges. Da skal Israel bo i trygghet, Jakob skal ha vannkildene for seg selv i et land med overflod av korn og saft. Ja, hans himler skal dryppe av dugg.

29Velsignet er du, Israels folk! Hvem er som du? Hvilke andre folk blir reddet av Herren? Han er skjoldet som gir deg hjelp og sverdet som markerer din majestet. Fiendene dine skal krype for deg, og du skal trampe dem ned.»

← Chapter 32 Jump to: Chapter 34 →