Ecclesiastes 11

Norwegian 1978 (Bibel1978/1985 - Bibelselskapet)

← Chapter 10 Jump to: Chapter 12 →

1Kast ditt brød på vannet, lenge etter kan du finne det igjen.

2Del det du har, med sju eller åtte; for du vet ikke hvilke ulykker som kan hende på jorden.

3Når skyene blir fulle av regn, øser de det ut over jorden. Faller et tre, mot sør eller nord, blir det liggende der det falt.

4Den som akter på vinden, får ikke så, den som kikker på skyene, får ikke høste.

5Likeså lite som du vet i hvilken retning vinden blåser, eller hvordan knoklene dannes hos fosteret i mors liv, likeså lite kan du vite hvordan Gud som skaper alt, gjør sitt verk.

6Så din sæd om morgenen, og la ikke hånden hvile mot kveld. Du vet jo ikke hva som vil lykkes, enten det ene eller det andre, eller om begge deler er like gode.

7Lyset er en fryd for øyet, synet av solen gjør godt.

8Om årene blir mange, skal mennesket leve og glede seg over dem alle. Det skal tenke på de mørke dager, for det blir mange av dem. Alt som skal komme, er tomhet.

9Gled deg, ungdom, mens du er ung, vær glad og fornøyd i livets vår! Gå på de veier som hjertet vil, følg det som lokker ditt øye! Men vit at Gud skal kreve deg til ansvar for alt det du har gjort.

10Få ergrelser bort fra ditt sinn, og hold det onde fra livet! For ungdomstiden, livets vår, svinner som et pust.

← Chapter 10 Jump to: Chapter 12 →