bible
ra
🌐 Language
English
Español
Français
Deutsch
Português
Italiano
Nederlands
Русский
中文
日本語
한국어
العربية
Türkçe
Tiếng Việt
ไทย
Indonesia
All Languages
Home
/
Norwegian
/
Norwegian 1978 (Bibel1978/1985 - Bibelselskapet)
/
Ecclesiastes 2
Ecclesiastes 2
Norwegian 1978 (Bibel1978/1985 - Bibelselskapet)
← Chapter 1
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 3 →
1
Jeg sa i mitt stille sinn: Nå vil jeg prøve gleden og nyte det som er godt! Men også dette var tomhet.
2
Om latteren sa jeg: «Den er tåpelig», og om gleden: «Hva skal den tjene til?»
3
Da kom jeg på den tanken at jeg skulle kvikke meg opp med vin, men la forstanden styre meg med visdom. Jeg ville holde meg til dårskapen inntil jeg fikk se hva som er best for menneskene under himmelen den korte tiden livet varer.
4
Så satte jeg store ting i verk: Jeg bygde hus og plantet vingårder,
5
anla hager og parker og plantet alle slags frukttrær i dem.
6
Jeg bygde dammer for å vanne en skog med voksende trær.
7
Jeg kjøpte treller og trellkvinner, og andre treller ble født i mitt hus. Storfe og småfe fikk jeg også, i større mengde enn noen annen som levde i Jerusalem før meg.
8
Jeg samlet meg også sølv og gull og rikdom fra andre konger og land. Jeg skaffet meg sangere og sangerinner og det som er mennenes lyst, kvinner og atter kvinner.
9
Jeg ble stor, ja, større enn noen som levde i Jerusalem før meg. Men min visdom beholdt jeg.
10
Alt det mine øyne begjærte, lot jeg dem få; jeg nektet meg ingen glede. Hjertet gledet seg over alt mitt strev, og det var lønnen for all min møye.
11
Jeg gav meg til å tenke over alt det jeg hadde gjort med mine hender, det jeg hadde strevd og slitt med. Se, alt var tomhet og jag etter vind. Det er ingen ting å vinne under solen.
12
Jeg gav meg til å tenke over visdom, uforstand og dårskap. Hva skal vel kongens ettermann gjøre? Det som andre har gjort for lenge siden.
13
Jeg så at visdom er bedre enn dårskap, likesom lyset er bedre enn mørket.
14
Den vise har øyne i hodet, mens dåren går omkring i mørke. Men jeg skjønte også at samme lagnad møter dem begge.
15
Da sa jeg i mitt stille sinn: Slik det går dåren, skal det gå meg. Hva skal all min visdom tjene til? Jeg svarte i mitt stille sinn: Også dette er tomhet.
16
For minnet om den vise lever ikke lenger enn minnet om dåren. I dager som kommer, er alt for lenge siden glemt. Ja, den vise må dø, han likesom dåren.
17
Da ble jeg lei av livet, for jeg mislikte det som skjer under solen. Alt er tomhet og jag etter vind.
18
Jeg ble lei av alt mitt strev, alt slitet jeg har hatt under solen. Jeg må jo overlate alt til den som kommer etter meg.
19
Hvem vet om det blir en vis eller en dåre som skal rå over det jeg har vunnet med mitt strev og min visdom under solen. Også dette er tomhet.
20
Da ble jeg grepet av fortvilelse over alt det strev jeg har hatt under solen.
21
Det hender jo at et menneske strever med visdom, kunnskap og dyktighet og må gi det i arv til en annen som ikke har hatt noe bry med det. Også det er tomhet, en stor ulykke.
22
Hva har da mennesket igjen for alt sitt slit og strev som han har plaget seg med under solen?
23
Alle hans dager er fulle av smerte, og alt det han driver med, bringer sorg. Ikke engang om natten faller hans hjerte til ro. Også dette er tomhet.
24
Det beste et menneske kan gjøre er å spise og drikke og unne seg gode dager midt i alt sitt strev. Men jeg fikk se at også dette kommer fra Guds hånd.
25
For hvem kan spise og være glad uavhengig av ham?
26
Ja, Gud gir visdom, kunnskap og glede til de mennesker han synes om. Men syndere gir han strevet med å samle og sanke, og siden må de gi alt sammen til dem som Gud synes om. Også dette er tomhet, jag etter vind.
← Chapter 1
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 3 →
All chapters:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12