bible
ra
🌐 Language
English
Español
Français
Deutsch
Português
Italiano
Nederlands
Русский
中文
日本語
한국어
العربية
Türkçe
Tiếng Việt
ไทย
Indonesia
All Languages
Home
/
Norwegian
/
Norwegian N 78 NN
/
Deuteronomy 10
Deuteronomy 10
Norwegian N 78 NN
← Chapter 9
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 11 →
1
Den gongen sa Herren til meg: «Hogg til to steintavler, like eins som dei fyrste, og kom opp på fjellet til meg! Lag deg dessutan ei trekiste!
2
Så skal eg skriva dei same orda på desse tavlene som på dei fyrste, dei du slo sund, og du skal leggja tavlene i kista.»
3
Då laga eg ei kiste av akasietre, hogg til to steintavler, like eins som dei fyrste, og gjekk opp på fjellet med tavlene i handa.
4
Herren skreiv det same på tavlene som fyrste gongen, dei ti bodorda som han hadde forkynt for dykk på fjellet, midt ut or elden, den dagen de var samla. Og han gav dei til meg.
5
Eg snudde meg og gjekk ned av fjellet. Tavlene la eg i den kista eg hadde laga, og der vart dei liggjande, så som Herren hadde sagt meg.
6
Sidan tok israelittane ut frå Bene-Ja’akan-kjeldene og kom til Mosera. Der døydde Aron, og der vart han gravlagd. Og Elasar, son hans, vart prest etter han.
7
Derifrå heldt dei fram til Gudgod og frå Gudgod til Jotba, eit land med mange bekker.
8
På den tid skilde Herren ut Levi-ætta til å bera Herrens paktkiste og til å stå for Herrens åsyn, gjera teneste for han og lysa velsigning i hans namn, og det har dei gjort til denne dag.
9
Difor fekk ikkje Levi nokon arv og del saman med brørne sine. Herren er hans arv, såleis som Herren din Gud har sagt til han.
10
Så vart eg verande på fjellet i førti dagar og førti netter, liksom fyrste gongen. Og Herren høyrde bøna mi denne gongen òg. Han ville ikkje tyna deg.
11
Sidan sa Herren til meg: «Stå opp, ta ut og gå føre folket, så dei kan koma inn i det landet som eg med eid lova at eg ville gje fedrane deira, og leggja det under seg.»
12
Og no, Israel, kva er det Herren din Gud krev av deg? At du skal ottast Herren din Gud, så du går på alle hans vegar, elskar og tener han av heile ditt hjarta og heile din hug,
13
og at du skal halda Herrens bod og føresegner, som eg gjev deg i dag. Då skal det gå deg vel.
14
Sjå, himmelen, den høge himmel, og jorda med alt det som der finst, høyrer Herren din Gud til.
15
Men endå var det berre fedrane dine han fekk godhug for og elska. Og sidan valde han ut dykk, etterkomarane deira, framom alle andre folkeslag, som vi ser det i dag.
16
Så omskjer då hjarto dykkar, og ver ikkje lenger så stridlyndte!
17
For Herren dykkar Gud, han er Gud over alle gudar og Herre over alle herrar, den store, mektige og agelege Gud. Han gjer ikkje skil på folk og tek ikkje muter.
18
Han hjelper den farlause og enkja til retten deira og elskar innflyttarane, så han gjev dei mat og klede.
19
Difor skal de òg elska innflyttarane; de har sjølve vore innflyttarar i Egypt.
20
Herren din Gud skal du ottast. Han skal du tena og halda deg til, og ved hans namn skal du sverja.
21
Han er di ære, og han er din Gud, som har gjort desse store og agelege gjerningane for deg, som du har sett for augo dine.
22
Fedrane dine var sytti i talet då dei fór ned til Egypt. Men no har Herren din Gud gjort deg uteljande som stjernene på himmelen.
← Chapter 9
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 11 →
All chapters:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34