bible
ra
🌐 Language
English
Español
Français
Deutsch
Português
Italiano
Nederlands
Русский
中文
日本語
한국어
العربية
Türkçe
Tiếng Việt
ไทย
Indonesia
All Languages
Home
/
Norwegian
/
Norwegian N 78 NN
/
Numbers 35
Numbers 35
Norwegian N 78 NN
← Chapter 34
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 36 →
1
Herren tala til Moses på slettene i Moab, ved Jordan, midt for Jeriko, og sa:
2
Sei til israelittane at dei av den eigedomen dei har fått, skal gje levittane byar å bu i. Og dei skal la dei få beitemarker kring desse byane.
3
Byane skal dei ha til å bu i, og markene som høyrer til, skal vera til beite for buskapen deira, for alle dyra dei eig.
4
Dei markene de gjev levittane utanfor byane, skal nå tusen alner ut frå bymuren på alle kantar.
5
Utanfor byen skal de mæla opp to tusen alner på austsida, to tusen alner på sørsida, to tusen alner på vestsida og to tusen alner på nordsida, så byen ligg midt imellom. Det skal vera bymarkene deira.
6
Dei byane som de lèt levittane få, skal vera dei seks fristadene de set av så drapsmenn kan røma dit, og dessutan skal de gje dei førtito andre byar.
7
I alt skal de gje levittane førtiåtte byar med beitemarker.
8
Og når de lèt dei få desse byane av odelsjorda åt israelittane, då skal de ta fleire frå dei store ættene og færre frå dei små. Kvar ætt skal gje levittane byar etter som dei har fått land til.
9
Herren sa til Moses:
10
Tal til israelittane og sei til dei: Når de går over Jordan og kjem inn i Kanaan,
11
skal de velja ut nokre byar som skal vera fristader. Dit kan ein drapsmann røma når han har slege einkvan i hel av vanvare.
12
Desse byane skal vera fristader for den som rømer for blodhemnaren, så drapsmannen ikkje skal døy før han har stått til rettes og fått sin dom av folket.
13
Seks av dei byane som de gjev levittane, skal vera slike fristader.
14
Tre av dei skal de ta på austsida av Jordan og tre i Kanaan.
15
Både for israelittar og for innflyttarar og framande som bur mellom dykk, skal desse seks byane vera fristader, så den som av vanvare har drepe nokon, kan røma dit.
16
Den som slår nokon i hel med ein jernreiskap, han er ein drapsmann, og drapsmannen skal døy.
17
Tek nokon ein stein som er stor nok til å drepa med, og slår ein mann i hel, då er han ein drapsmann, og drapsmannen skal døy.
18
Eller tek han ein reiskap av tre som ein kan drepa med, og slår ein mann i hel, då er han ein drapsmann, og drapsmannen skal døy.
19
Blodhemnaren kan slå drapsmannen i hel. Så snart han finn han, skal han drepa han.
20
Dersom nokon støyter til ein mann i uvenskap eller kastar eitkvart på han med vilje så han døyr,
21
eller i fiendskap slår han med neven så han døyr, då skal den som slo, bøta med livet. Han er ein drapsmann, og blodhemnaren kan slå han i hel så snart han finn han.
22
Men så kan det henda at nokon brått støyter til ein mann utan fiendskap eller kastar eitkvart på han mot sin vilje.
23
Eller kanskje han ikkje ser den andre og råkar han med ein stein som er stor nok til å drepa med, så han døyr, endå mannen ikkje var hans fiende og ikkje ville han noko vondt.
24
Då skal folket døma mellom drapsmannen og blodhemnaren etter desse lovene.
25
Folket skal berga drapsmannen frå blodhemnaren og la han fara attende til den fristaden han hadde rømt til. Og der skal han vera til øvstepresten er død, han som er salva med heilag olje.
26
Men kjem drapsmannen utom den fristaden han har rømt til,
27
og blodhemnaren råkar han der utanfor fristaden og slår han i hel, då har han inga blodskuld.
28
For drapsmannen skal halda seg i fristaden sin til øvstepresten er død. Då fyrst kan han fara heim att til den jorda han eig.
29
Dette skal gjelda for lov og rett hjå dykk frå ætt til ætt, kvar de så bur.
30
Når nokon slår i hel eit menneske, skal han døy så sant det er vitne mot han. Men etter éin manns vitnemål skal ingen dømast frå livet.
31
De må ikkje ta imot løysepengar for å berga livet åt ein drapsmann som er skuldig til døden; han skal bøta med livet.
32
De må heller ikkje ta imot løysepengar for ein som har rømt til ein fristad, så han kan fara heim att før øvstepresten er død.
33
De skal ikkje vanhelga det landet de bur i. For blod vanhelgar landet, og landet får ikkje soning for det blodet som har runne der utan at gjerningsmannen døyr.
34
De skal ikkje gjera det landet de bur i, ureint; for det landet bur eg i. Eg er Herren, som bur midt imellom israelittane.
← Chapter 34
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 36 →
All chapters:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36