bible
ra
🌐 Language
English
Español
Français
Deutsch
Português
Italiano
Nederlands
Русский
中文
日本語
한국어
العربية
Türkçe
Tiếng Việt
ไทย
Indonesia
All Languages
Home
/
Romani
/
Romani Sinte 2024 (O Debleskro Lab 2024 (Sinte-Manouche))
/
Jeremiah 48
Jeremiah 48
Romani Sinte 2024 (O Debleskro Lab 2024 (Sinte-Manouche))
← Chapter 47
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 43
Chapter 44
Chapter 45
Chapter 46
Chapter 47
Chapter 48
Chapter 49
Chapter 50
Chapter 51
Chapter 52
Chapter 49 →
1
Laba pral o them Moab. Kova penell o baro Devel, ko ray pral o bolepen oun i phoub, kay o Israeleskro Devel hi: Djungeles djal kol menshenge an o foro Nebo. Khetne dino vell lengro foro. Ladj vell pral o foro Kiryatayim. Dren lino vell lo. I massouri troul o foro vell tele dino oun khetne phagedo.
2
I Moabarya nay phourdenn pen bouder gar pre pral lengro foro Heshbon. Vavar menshe kamenn o foreske čilačepen te krell, oun penenn: Avenn, kras ko foro paash, te djivenn bouder kek menshe an leste! Oun tou, foro Madmen ačeh vitar gar. I lourde venn pral toute.
3
I bari gole vell shounlo dran Horonayim, kote peras halauter khetne, oun phagas halauter.
4
O Moab hi khetne dino. Leskre tikne čave rovenn bari golyah.
5
O ropah djan le pre ap o drom an Louhit. Ninna ap o drom tele an o foro Horonayim vell i bari ropen shounlo.
6
“Nashenn t'menge sik”, kharenn le. “Nashenn t'maro djipaske! Nashenn an o moulo tato them, te djivenn kote har i bour.”
7
Tou Moab, patsal, kay taprell tout kek čilačepen an tire zorele khera oun pash tiro baro bravlepen. Doleske veh tou ninna dren lino. Tiro devel, o Kemosh, leskre rashaya oun pralstoune hounte venn pandles anlo an i vavar them.
8
O marepaskro, kay halauter marella, vell pral hako foro an tiro them, kek foro ačell tardo. O telstouno them vell har o moulo them, oun o pralstouno them vell khetne stakedo. Kova penas o baro Devel.
9
Čivenn i sikepen pre ap o drom, kay i Moabarya nay nashenn penge. Lengre foryendar ačell či har barra pre. Kek nay djivell bouder koy dren.
10
Praasedo hi, koon o baro Debleskri boudi čiddo moukell; praasedo hi, kay rikrell leskro rharo pale, te marell lo gar!
11
Yaake rah har o them Moab koy hi, djivan leskre menshe kek kourepah. An kek tsiro hounte djan i Moabarya an o pandepen. Yon nay ačan khere yaake har i mool, kay ačas an yek kashtengri piri, oun vas gar čoredo dran yek piri an i vavar. Doleske soungell li pal peste kokres, oun lakro soungepen ačas ap leste.
12
Doleske dik, penell o baro Devel, ko tsiro vella, kay bičrau saven pash lende, kay krenn lentsa, har menshe i molyah krenn, hoy le vin čorenn oun i khore paash vitsrenn.
13
Oun i Moabarya, kay patsan, te vell lengro devel, o Kemosh, lenge ap i rig, yon hounte ladjenn pen, yaake har o kheer Israel hounte ladjas pes, har van leske leskre debla an o foro Betel gar ap i rig, ap kolende yon pen zoreles rikran.
14
T'mer morsha dran o kheer Moab, har nay penenn t'mer t'mendar: Mer ham zorele kourepangre oun čače morsha?
15
O them Moab vell paash dino, oun leskre forya venn dren lino. Leskre feteder lourde djan vin, te kourenn le pen, oun venn maredo. Kova penell o baro ray, kay kharell baro Devel, ko ray pral o bolepen oun i phoub.
16
Hi bouder gar rah, palle djal o them Moab tele, oun leskri bibarht vell sik pral leste.
17
T'mer halauter, kay djivenn troul o them Moab oun han leskre mala, avenn, oun denn i ropaskri gole oun penenn: Havi grerha! O Moabeskri zoor oun leskro raylepen hi phagedo!
18
T'mer an o foro Dibon, kay han pre-phourdo pral t'maro raylepen, djan tele oun beshenn t'men an i čik! Kolla, kay phagan i vavar forya an o them Moab khetne, venn pash t'mende, oun krenn t'mare zorele khera paash.
19
T'mer, kay djivenn an o foro Aroer, djan ap o drom oun dikenn kolen, kay nashenn penge krik! Poučenn lendar: “Hoy djas kanna kate?”
20
Ah, o them Moab hi paash dino oun khetne stakedo! Rovenn oun denn golya! Penenn i menshenge pash o pani Arnon, te vas o them Moab khetne phagedo!
21
I phagi vas pral ko telstouno them, pral kol forya, kay kharenn: Holon, Yahaz, Mefaat,
22
Dibon, Nebo, Bet-Diblatayim,
23
Kiryatayim, Bet-Gamoul, Bet-Meon,
24
Keryot, Bozra, oun pral i tsele vavar forya an o them Moab, kolla, kay dour hi, oun kolla kay gar dour hi.
25
I bari zoor o themestar Moab hi phagedo, hi yaake, har te vals leskri moussi tele dino. Kova penell o baro Devel.
26
Tou Moab, his gar yaake, te his touke i Israelitarya sapaske? Hako kopo kay rakral lendar, sanal pral lende, har te vans le čorepangre, kay van tapedo. O Moab hadas pes pral o baro Debleste. Doleske krenn les mato! Yob te perell an peskro čadepen! Oun vavar sanenn pral leste.
28
T'mer menshe an o them Moab, nashenn vin dran t'mare forya, oun djivenn mank i bare barra! Oun krenn les har i taube, kay krenn pengre khera kote, kay i barra dour tele djan.
29
An hako tsiro vas penlo pral o them Moab, har pre-phourdo yob hi, oun havo sharedo yob hi, har rikrell lo boud pestar, havo baro mouyeskro yob hi, oun har dikell lo tele ap i vavarende!
30
O baro Devel penell pral leste: Me prindjrau leskro pre-phourdo dji mishto, oun leskro baro mouy; Lauter hi rhorhepen.
31
Doleske hounte rovap pral i Moabarya, oun dau gole pral o tselo them. Mange hi ropaske pral kol menshende an o foro Kir-Heres.
32
T'mer menshe an o foro Sibma, rovau boudeder pral t'mende har rovom pral o foro Yaser. Tou hal har i drakengro rouk; tire lengste kashta djan pral o baro pani, oun van bis pash o foro Yaser. An ko tsiro, kay i drake oun i vavar roukengre dren anlo venn, venn kolla pral lende, kay lauter paash krenna. Či ačell pral.
33
Kote, kay i rouka oun bourra tardo hi an o them Moab, givenn oun khelenn le bouder gar pral ko lačo koova, hoy kote bares vas. Kek mool vell kerdo. Kek drake venn bouder khetne stakedo, te nashell i mool vin. O molyengro ray givell bouder gar peskri gili.
34
Kolla golya i menshendar dran o foro Heshbon venn shounlo bis pash i forya Elale oun Yahaz. Oun koy gole dran o foro Soar djal bis pash o foro Horonayim oun o gab Eglat-Shelishiya; Ninna kol panya pash Nimrim hidjrenn bouder kek pani an pende.
35
Me, o baro Devel, kamau bouder gar, te djan i Moabarya ap i moulne platse, te rhačrenn le firhen pengre deblenge. Me moukau kova bouder gar te krell.
36
Doleske givau miri ropaskri gili pral o them Moab, pral i menshende an o foro Kir-Heres. Miri gili hi har ko bashepen ap i tikne phourdepangre, hoy bashrenn le, te meras yek. Ko tselo bravlepen, hoy le penge khetne anan, hi bouder gar koy.
37
I morsha činan o tselo baal ap pengre shere tele, ninna pengre čora, te sikrenn le, kay lenge ropaske hi. Lengre vasta hi pre činle. Oun hakeno rivas i gono pral peste.
38
Pral ap i khera an o tselo them Moab, oun ap leskre tsele dromma denn le bares gole. O baro Devel penell: Me phagom o them Moab an kotya har i khoro, hoy kek bouder kamella.
39
Dikenn, har hi o them khetne dino! Har bares denn le gole i ropastar! I ladjatar rikrenn le o shero tele. An i tsele themma troul o them Moab, san i menshe pral lende, oun dikenn darene yakentsa ap lende.
40
Kava penell o baro Devel: Dikenn, kova, kay marell o Moab, vell sik har i adlari, oun krell peskre moussya bourhles pral o them.
41
Kal forya oun zorele khera venn dren lino. Ap ko dives hi i djia o čače morshendar an o them Moab yaake dareno, har o dji i djouvyatar, kay anell i ternepen ap kay phoub.
42
O Moab hadas pes pral o baro Debleste. Doleske vell lo yaake dino, te hi lo bouder kek natsyona.
43
O baro Devel penell: T'mer menshe an o them Moab, Bari traash vell pral t'mende, an bare rhebya oun dorya venn t'mer tapedo.
44
Kova kay nashell peske glan koy bari traash, kova perell an i rheb dren, oun kova kay nay stakrell dran i rheb vin, kova vell i doryentsa pandlo. Ava, ko bersh vella, kay dau i menshenge an o them Moab pengri phagi. Kova penell o baro Devel.
45
Khine naashepangre dran vavar forya venn pash o foro Heshbon, te ačenn le koy. Koy vell i yag vin dran Heshbon, oun i bari yagakri čip djal dran o kheer o baro rayestar Sihon vin, oun rhačrell o them, kay kol bare mouyengre djivan, foun vin bis mashkral dren ap i berge.
46
Har djoungeles djal touke, tou them Moab! Nashedo hi kol menshe, kay o debles Kemosh an-mangan; tire čave oun tire ča van anlo an o pandepen.
47
I dives vell, kay krau me, te vell i menshenge dran o them Moab pale lauter mishto, penell o baro Devel. Kate herell pre, hoy o Yeremia pral o them Moab penas.
← Chapter 47
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 17
Chapter 18
Chapter 19
Chapter 20
Chapter 21
Chapter 22
Chapter 23
Chapter 24
Chapter 25
Chapter 26
Chapter 27
Chapter 28
Chapter 29
Chapter 30
Chapter 31
Chapter 32
Chapter 33
Chapter 34
Chapter 35
Chapter 36
Chapter 37
Chapter 38
Chapter 39
Chapter 40
Chapter 41
Chapter 42
Chapter 43
Chapter 44
Chapter 45
Chapter 46
Chapter 47
Chapter 48
Chapter 49
Chapter 50
Chapter 51
Chapter 52
Chapter 49 →
All chapters:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52