bible
ra
🌐 Language
English
Español
Français
Deutsch
Português
Italiano
Nederlands
Русский
中文
日本語
한국어
العربية
Türkçe
Tiếng Việt
ไทย
Indonesia
All Languages
Home
/
Norwegian
/
Norwegian Brød Nye Testamente 2011 ?
/
Mark 10
Mark 10
Norwegian Brød Nye Testamente 2011 ?
← Chapter 9
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 11 →
1
Og deretter idet han hadde stått opp, kom han til grensene av Judea, gjennom den andre siden av Jordan; og igjen går en flokk sammen mot ham, og som han var vant til lærte han dem igjen.
2
Og idet Fariseerne hadde kommet nær spurte de ham om det er lovlig for en mann å fraløse en kvinne, idet de prøvde ham.
3
Og idet han svarte, sa han til dem, Hva befalte Moses til dere?
4
Og de sa, Moses tillot å skrive en bokrull av et skilsmissebrev, og å fraløse.
5
Og idet Jesus svarte, sa han til dem, Med henblikk på deres harde hjerte skrev han denne befalingen til dere;
6
Men fra en begynnelse av en skapelse gjorde han dem mannlig og kvinnelig.
7
På grunn av dette skal et menneske etterlate faren sin og moren, og bli tilsluttet til kvinnen hans,
8
og de skal være de to til ett kjød; så at de ikke lenger er to, men ett kjød.
9
Det derfor som gud sammenføyet, la ikke et menneske skille.
10
Og i huset spurte disiplene hans ham igjen om den samme ting.
11
Og han sa til dem, Hvem enn som skulle fraløse kvinnen sin og gifte seg med en annen, begår ekteskapsbrudd mot henne.
12
Og hvis en kvinne skulle fraløse mannen hennes og blir giftet bort til en annen, begår hun ekteskapsbrudd.
13
Og de frembar barn til ham, for at han skulle berøre dem; og disiplene irettesatte de som frembar.
14
Og idet Jesus hadde sett det, ble han sint, og sa til dem, tillat barna å komme til meg, og ikke hindre dem; for av slike er guds kongerike;
15
amen sier jeg dere, hvem som helst som ikke skulle ta imot guds kongerike som et barn, han skal ikke i det hele tatt gå inn i det.
16
Og da han hadde omfavnet dem, idet han hadde lagt hendene på dem, velsignet han dem.
17
Og idet han dro av sted på veien, idet én hadde løpt mot og da han hadde knelt for ham, spurte han ham, Gode lærer, hva skulle jeg gjøre for at jeg skulle arve eonian liv?
18
Og Jesus sa til ham, Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god bortsett fra én, gud.
19
Befalingene har du kjent, Du skal ikke begå ekteskapsbrudd; ikke myrde; ikke stjele; ikke være et falskt vitne; ikke berøve; pris faren din og moren.
20
Og idet han svarte, sa han til ham, Lærer, alle disse ting voktet jeg fra min ungdom.
21
Og da Jesus hadde sett på ham, elsket han ham, og sa til ham, Én ting er bak for deg; trekk deg tilbake, selg hva enn du har og gi til de fattige, og du skal ha en skatt i himmelen; og kom, følg meg, da du hadde løftet opp korset.
22
Og da han hadde blitt mørk ved ordet, gikk han bort idet han ble bedrøvet; for han hadde mange besittelser.
23
Og da Jesus hadde sett omkring, sa han til disiplene sine, Hvor vanskelig skal de som har pengene gå inn til guds kongerike.
24
Og disiplene ble forbauset over ordene hans. Og idet Jesus svarte igjen, sa han til dem, Hvor vanskelig det er for dem som stoler på pengene å gå inn til guds kongerike.
25
Det er lettere for en kamel å gå inn gjennom et nåløye, enn for en rik å gå inn til guds kongerike.
26
Og de ble overflødig forbauset, idet de sa ved seg selv, Og hvem er i stand til å bli reddet?
27
Og idet Jesus hadde sett på dem, sa han, For mennesker er det umulig, men ikke for gud; for alle ting er mulig for gud.
28
Og Peter begynte å si til ham, Se!, vi forlot alle ting, og fulgte deg.
29
Og idet Jesus svarte, sa han, Amen sier jeg dere, Det er ingen som forlot hus, eller brødre, eller søstre, eller far, eller mor, eller kvinne, eller barn, eller markområder, på grunn av meg og det gode budskapet,
30
hvis ikke han skulle motta hundre ganger så mye nå i denne tiden, hus og brødre og søstre og mødre og barn og markområder, med forfølgelser, og i den eonen som kommer eonian liv.
31
Men mange som er først skal bli sist, og de siste først.
32
Og de var på veien som går opp til Jerusalem; og Jesus gikk foran dem, og de ble forbauset, og de som fulgte fryktet. Og idet han igjen hadde tatt de tolv, begynte han å si til dem de ting som var i ferd meg å hende ham;
33
Fordi, se!, vi går opp til Jerusalem, og menneskets sønn skal bli overgitt til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal fordømme ham til død, og overgi ham til nasjonene,
34
og de skal spotte ham, og piske ham, og spytte på ham, og drepe ham; og på den tredje dag skal han stå opp.
35
Og Jakob og Johannes, sønnene av Sebedeus, gikk framfor ham, idet de sa, Lærer, vi vil at du skulle gjøre for oss hva enn vi skulle spørre om.
36
Og han sa til dem, Hva vil dere meg å gjøre for dere?
37
Og de sa til ham, Gi oss, at én skulle sitte ned på din høyre og én på din venstre i herligheten din.
38
Og Jesus sa til dem, Dere har ikke visst hva dere spør. Er dere i stand til å drikke drikkekaret som jeg drikker, og å bli døpt dåpen som jeg blir døpt?
39
Og de sa til ham, Vi er i stand. Men Jesus sa til dem, Virkelig, dere skal drikke, drikkekaret som jeg drikker; og bli døpt, med dåpen som jeg blir døpt med;
40
men å sitte ned på min høyre og på min venstre er ikke mitt å gi, men det er for hvem det har blitt forberedt.
41
Og da de ti hadde hørt begynte de å bli sinte angående Jakob og Johannes;
42
og da Jesus hadde tilkalt dem sier han til dem, Dere har visst at dem som mener å være først av nasjonene har herredømme over dem; og de store av dem har fullstendig makt over dem.
43
Men så skal det ikke være blant dere; men hvem enn som skulle ville bli stor blant dere, skal være deres tjener.
44
Og hvem enn av dere som skulle ville bli først, skal være alles slave;
45
for også menneskets sønn kom ikke for å bli tjent, men for å tjene, og for å gi sjelen sin som en løsepenge for mange.
46
Og de kom til Jeriko (sted av duft); og idet han, og disiplene hans, og en tilstrekkelig flokk, dro ut av Jeriko, satt sønn av Timeus (i høy grad satt pris på), Bartimeus (sønn av Timaeus), den blinde, ved veien idet han tigget.
47
Og da han hadde hørt at det er Jesus Nasareeren, begynte han å skrike og si, Davids sønn, Jesus, ha medlidenhet med meg.
48
Og mange irettesatte ham for at han skulle være stille; men han skrek mye mere, Davids sønn, ha medlidenhet med meg.
49
Og idet Jesus hadde stått, sa han å kalle ham; og de kalte den blinde, idet de sa til ham, Vær ved godt mot; bli vekt opp, han kaller deg.
50
Og idet han hadde kastet bort klesplagget sitt, idet han hadde stått opp, kom han mot Jesus;
51
Og idet han svarte, sa Jesus til ham, Hva vil du jeg skulle gjøre for deg? Og den blinde sa til ham, Rabboni (lærer), at jeg kan se.
52
Og Jesus sa til ham, Trekk deg tilbake, Troen din har reddet deg. Og straks så han, og fulgte Jesus på veien.
← Chapter 9
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 11 →
All chapters:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16