Mark 11

Norwegian Brød Nye Testamente 2011 ?

← Chapter 10 Jump to: Chapter 12 →

1Og da de nærmet seg mot Jerusalem, til Betfage (hus av umoden fikener) og Betania (hus av avtaler / hus av elendighet), mot berget av Oliventrærne, utsender han to av disiplene sine,

2og sier til dem, Trekk dere tilbake til den landsbyen like overfor dere; og straks idet dere går inn i den skal dere finne en fole som har blitt bundet, på hvilken ingen av mennesker har sittet ned; da dere hadde løsnet den, bring den.

3Og hvis noen skulle si til dere, Hvorfor gjør dere dette? si, Fordi herren har behov for den; og straks skal han utsende den hit.

4Og de gikk bort og fant folen som har blitt bundet ved døren utenfor på veien omkring, og de løsnet den.

5Og noen av dem som har stått der sa til dem, Hva gjør dere idet dere løser folen?

6Og de sa til dem slik Jesus befalte; og de tillot dem.

7Og de brakte folen til Jesus; og de kastet klesplaggene sine på det, og han satte seg ned på det;

8og mange spredde klesplaggene sine på veien; og andre hugget grener av trærne, og spredde på veien.

9Og de som gikk foran og de som fulgte skrek, idet de sa, Hosianna (redd nå); den som kommer i herrens navn har blitt velsignet.

10Kongeriket av vår far David som kommer i herrens navn har blitt velsignet; Hosianna i det høyeste.

11Og Jesus gikk inn til Jerusalem og inn i tempelet; og da han hadde sett omkring alle ting, idet det allerede var timen av kveld, gikk han ut til Betania med de tolv.

12Og den neste dag, idet de hadde gått ut fra Betania, sultet han;

13og idet han hadde sett et fikentre fra langt borte som hadde blader, kom han om altså han skal finne noe på det, og da han hadde kommet til det, fant han ingenting bortsett fra blader; for det var ikke tid for fikener.

14Og idet Jesus svarte, sa han til det, Ikke lenger ved deg til eonen skulle noen spise frukt. Og disiplene hans hørte det.

15Og de kom til Jerusalem; og idet Jesus hadde gått inn til tempelet, begynte han å utkaste de som solgte og kjøpte i tempelet; og pengevekslernes bord og setene av de som solgte duene veltet han;

16og han tillot ikke at noen skulle bære et kar gjennom tempelet.

17Og han lærte bort, idet han sa til dem, Har det ikke blitt skrevet, At huset mitt skal bli kalt et hus av bønn for alle nasjonene? Men dere gjorde det til en hule av røvere.

18Og de skriftlærde og yppersteprestene hørte, og de søkte hvordan de skal fullstendig ødelegge ham; for de fryktet ham, fordi hele flokken forbauset seg over læren hans.

19Og da kveld kom, dro han ut utenfor byen.

20Og ved daggry, idet de gikk forbi, så de fikentreet som har blitt visnet fra røttene.

21Og idet Peter ble påmint, sa han til ham, Rabbi, se!, fikentreet som du forbannet har blitt visnet.

22Og idet Jesus svarte, sa han til dem, Ha tro til gud.

23For amen sier jeg dere, at hvem enn som skulle si til dette berget, Bli løftet opp og bli kastet til sjøen, og ikke skulle bli atskilt i hjertet sitt, men skulle tro at de ting han sier skjer; det skal bli til ham hva enn han skulle si.

24På grunn av dette sier jeg til dere, Alle ting hva enn dere spør idet dere ber, tro at dere mottar, og det skal bli til dere.

25Og når dere skulle stå idet dere ber, forlat hvis dere har noe mot noen; for at også faren deres, han i himlene, skulle forlate dere overtredelsene deres.

26Men hvis dere ikke forlater, skal heller ikke faren deres, han i himlene, forlate overtredelsene deres.

27Og de kom igjen til Jerusalem; og idet han gikk i tempelet, kommer yppersteprestene og de skriftlærde og de eldre til ham,

28og de sier til ham, Ved hva slags makt gjør du dette? Og hvem gav deg denne makten, slik at du skulle gjøre disse ting?

29Og idet Jesus svarte, sa han til dem, Jeg skal også jeg spørre dere ett ord, og svar meg, og jeg skal si dere ved hva slags makt jeg gjør disse ting.

30Dåpen av Johannes, var den ved himmel eller ved mennesker? Svar meg.

31Og de regnet iblant dem selv, idet de sa, Hvis vi skulle si, Ved himmel, skal han si, Hvorfor trodde dere ikke da på ham?

32Men hvis vi skulle si, Ved mennesker, fryktet de folket; for absolutt alle holdt Johannes at, virkelig, han var en forutsier.

33Og idet de svarte, sa de til Jesus, Vi har ikke visst. Og idet Jesus svarte, sa han til dem, Heller ikke sier jeg dere ved hva slags makt jeg gjør disse ting.

← Chapter 10 Jump to: Chapter 12 →

Recommended Reading

Commentary Mark Commentaries → Devotional Mark Devotional Guide → Get This Bible Norwegian Brød Nye Testamente ? Study Bible →