Mark 9

Norwegian Brød Nye Testamente 2011 ?

← Chapter 8 Jump to: Chapter 10 →

1Og han sa til dem, Amen sier jeg dere, at det er noen av de som står her, som ikke i det hele tatt skal smake død inntil enn de ser guds kongerike komme i kraft.

2Og etter seks dager tok Jesus Peter og Jakob og Johannes, og fører dem opp til et høyt berg i henhold til privat alene; og han ble forvandlet framfor dem,

3og klesplaggene hans ble meget strålende hvite som snø, slik som en bleker på jorden ikke er i stand til å gjøre hvit.

4Og Elias med Moses ble sett av dem, og de talte sammen med Jesus.

5Og da Peter svarte sa han til Jesus, Rabbi (lærer), det er vakkert for oss å være her; og vi kan lage tre telt, til deg én, og til Moses én, og til Elias én.

6For han visste ikke hva han skulle si; for de var veldig redde.

7Og det kom en sky som overskygget dem; og det kom en røst ut av skyen, som sa, Dette er sønnen min, den elskede; hør ham.

8Og plutselig, da de hadde sett seg omkring, så de ikke noen lenger, men bare Jesus blant dem selv.

9Og idet de kom ned fra berget påla han dem at de skulle fortelle ingen de ting de så bortsett fra når menneskets sønn skulle stå opp fra døde.

10Og de holdt ordet fast for seg selv, idet de diskuterte hva det er å stå opp fra døde.

11Og de spurte ham, idet de sa, At de skriftlærde sier at Elias må komme først?

12Og da han hadde svart, sa han til dem, Elias virkelig idet han hadde kommet først, gjenopprettet alle ting; og hvordan det har blitt skrevet om menneskets sønn at han skulle lide mange ting og bli foraktet.

13Men jeg sier dere, at Elias også har kommet, og de gjorde med ham så mange ting som de ville, slik det har blitt skrevet om ham.

14Og idet han hadde kommet til disiplene så han en stor flokk omkring dem, og de skriftlærde diskuterte med dem.

15Og straks idet hele flokken hadde sett ham ble de forbauset, og idet de løp mot ham hilste de ham.

16Og han spurte de skriftlærde, Hva diskuterer dere mot hverandre?

17Og idet én ut av flokken svarte, sa han, Lærer, Jeg førte sønnen min til deg, som har en stum ånd.

18Og hvor enn den skulle gripe ham, river den han; og han fråder, og gnisser tennene sine, og han blir tørket; og jeg sa til disiplene dine at de kunne utkaste, og de maktet ikke.

19Og idet han svarte, sa han, O! vantro generasjon, inntil hvilken tid skal jeg være blant dere? Inntil hvilken tid skal jeg tåle dere? Før ham til meg.

20Og de førte ham til ham; og idet han hadde sett ham rystet straks ånden ham, og idet han hadde falt til jorden, rullet han idet han frådet.

21Og han spurte faren hans, Hvor lang tid er det som dette har skjedd med ham? Og han sa, Fra barndommen av.

22Og ofte kastet den ham også i ild og i vann, for at den kunne fullstendig ødelegge ham; men hvis du er i stand til noe, hjelp oss, ha medfølelse med oss.

23Og Jesus sa til ham, Hvis du er i stand til å tro, alle ting er mulig for den som tror.

24Og straks da faren til barnet hadde skreket med tårer, sa han, Jeg tror, Herre, hjelp min vantro.

25Og idet Jesus hadde sett at en flokk kom løpende sammen, irettesatte han ånden den urene, idet han sa til den, Stumme og døve ånd, Jeg befaler deg, gå ut av ham, og ikke lenger gå inn i ham.

26Og da han hadde skreket og rystet ham mye, gikk den ut; og han ble liksom død, så at mange sa at han døde.

27Og da Jesus hadde grepet han ved hånden, vekket han ham opp og han stod opp.

28Og idet han hadde gått inn til et hus, spurte disiplene hans ham i henhold til privat, Hvorfor var ikke vi i stand til å utkaste den?

29Og han sa til dem, Denne sorten er ved ingenting i stand til å gå ut bortsett fra ved bønn og faste.

30Og idet de hadde gått ut derfra gikk de forbi gjennom Galilea; og ville ikke at noen skulle vite det;

31for han lærte bort disiplene sine, og sa til dem, At menneskets sønn blir overgitt til menneskers hender, og de skal drepe ham; og da han hadde blitt drept, skal han stå opp på den tredje dag.

32Men de forstod ikke ordet, og de fryktet å spørre ham.

33Og han kom til Kapernaum; og idet han hadde kommet inn i huset spurte han dem, Hva resonnerte dere iblant dere selv på veien?

34Og de var stille; for de diskuterte på veien mot hverandre, hvem er større.

35Og da han hadde satt seg ned kalte han på de tolv, og sier til dem, Hvis noen vil være først, han skal være sist av alle og alles tjener.

36Og idet han hadde mottatt et barn, stilte han det frem i midten av dem; og da han hadde omfavnet det, sier han til dem,

37Hvem enn som skulle ta imot én av slike barn i navnet mitt, tar imot meg; og hvem enn som skulle ta imot meg, tar ikke imot meg, men ham som utsendte meg.

38Og Johannes svarte ham idet han sa, Lærer, vi så en i navnet ditt som utkastet demoner, en som ikke følger oss; og vi hindret ham, fordi han fulgte ikke oss.

39Og Jesus sa, Ikke hindre ham; for det er ingen som skal gjøre en kraftgjerning i navnet mitt, og hurtig skal være i stand til å tale ondt om meg.

40For hvem som ikke er mot dere, er for dere.

41For hvem enn som skulle gi dere å drikke et drikkekar av vann i navnet mitt, fordi dere er av salvede, amen sier jeg dere, han skal ikke i det hele tatt fullstendig ødelegge lønnen sin.

42Og hvem enn som skulle støte én av de små av de som tror på meg, mere vakkert er det for ham om en møllestein blir lagt omkring nakken hans, og han har blitt kastet i sjøen.

43Og hvis din hånd skulle føre deg til fall, hugg den av; det er vakkert for deg å gå inn forkrøplet til livet, enn idet du har de to hendene å gå bort til gehennaen (dalen til sønnene til Hinnom (klage)), til ilden den uslukkelige,

44hvor ormen deres ikke dør, og ilden ikke blir slukket.

45Og hvis foten din skulle føre deg til fall, hugg den av; det er vakkert for deg å gå inn til livet haltende, enn idet du har de to føttene å bli kastet til gehennaen, til ilden den uslukkelige,

46Hvor ormen deres ikke dør, og ilden ikke blir slukket.

47Og hvis øyet ditt skulle føre deg til fall, utkast det; det er vakkert for deg å gå inn enøyd til guds kongerike, enn idet du har to øyer å bli kastet til gehennaen av ilden,

48hvor ormen deres ikke dør, og ilden ikke blir slukket.

49For enhver skal bli saltet med ild, og ethvert offer skal bli saltet med salt.

50Saltet er vakkert, men hvis saltet skulle bli usaltet, med hva skal dere krydre det? Ha salt i dere selv, og vær fredfulle med hverandre.

← Chapter 8 Jump to: Chapter 10 →

Recommended Reading

Commentary Mark Commentaries → Devotional Mark Devotional Guide → Get This Bible Norwegian Brød Nye Testamente ? Study Bible →