bible
ra
🌐 Language
English
Español
Français
Deutsch
Português
Italiano
Nederlands
Русский
中文
日本語
한국어
العربية
Türkçe
Tiếng Việt
ไทย
Indonesia
All Languages
Home
/
Norwegian
/
Norwegian Brød Nye Testamente 2011 ?
/
Mark 5
Mark 5
Norwegian Brød Nye Testamente 2011 ?
← Chapter 4
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 6 →
1
Og de kom til den andre siden av sjøen, til landområdet av Gadarener (belønning ved enden).
2
Og idet han hadde gått ut fra skipet, straks møtte ham fra gravene et menneske med en uren ånd,
3
som hadde boligen blant gravene; og heller ikke med bånd var noen i stand til å binde ham.
4
På grunn av at han har ofte blitt bundet med fotlenker og bånd, og båndene har blitt revet i stykker av ham, og fotlenkene har blitt knust fullstendig, og ingen maktet å temme ham;
5
og gjennom alt natt og dag blant bergene og blant gravene skrek han og hogde seg selv ned med steiner.
6
Og idet han hadde sett Jesus fra langt borte, løp han og tilbad ham,
7
og da han hadde skreket med høy røst, sa han, Hva til meg og til deg, Jesus, sønn av gud den høyeste? Jeg besverger deg ved gud, ikke torturer meg.
8
for han sa til ham, Gå ut, urene ånd, ut av mennesket.
9
Og han spurte ham, Hva er ditt navn? Og han svarte, idet han sa, Legion er mitt navn, fordi vi er mange.
10
Og han bønnfalte ham mye, for at han ikke skulle utsende dem utenfor landområdet.
11
Og en stor flokk av svin var der ved bergene idet de ble beitet;
12
og alle demonene bønnfalte ham, idet de sa, send oss inn i svinene, for at vi kan gå inn i dem.
13
Og Jesus tillot dem straks. Og idet de urene åndene hadde gått ut, gikk de inn i svinene; og flokken styrtet ned stupet mot sjøen; og de var omkring to tusen; og de ble kvalt i sjøen.
14
Og de som beitet svinene flyktet, og budbrakte til byen og til markområdene. Og de gikk ut for å se hva som har skjedd;
15
og de kom til Jesus, og ser den demonbesatte idet han sitter og har blitt kledd og har et sunt sinn, han som har hatt legionen; og de fryktet.
16
Og de som så det, fortalte det til dem, hvordan det skjedde med den demonbesatte, og om svinene.
17
Og de begynte å bønnfalle ham til å gå bort fra grensene deres.
18
Og idet han hadde gått inn i skipet, bønnfalte den som hadde vært demonbesatt ham for at han skulle være med ham.
19
Og Jesus tillot ham ikke, men sa til ham, Trekk deg tilbake til huset ditt, til dine, og budbring til dem hvor store ting herren gjorde for deg, og hadde medlidenhet med deg.
20
Og han gikk bort og begynte å proklamere i Dekapolis (ti byer), hvor store ting Jesus gjorde for ham; og alle undret seg.
21
Og da Jesus hadde dratt over med skipet igjen til den andre siden, ble en stor flokk brakt sammen om ham, og han var ved sjøen.
22
Og se!, én av lederne over synagogen ved navn Jairus (som gud opplyser) kommer, og idet han hadde sett ham, faller han mot føttene hans;
23
og han bønnfalte ham mye, idet han sier, At den lille datteren min ligger for døden. Jeg ber for at idet du hadde kommet, skulle legge hendene på henne, så hun skulle bli reddet og skal leve.
24
Og han gikk bort med ham, og en stor flokk fulgte ham, og trengte ham sammen.
25
Og en viss kvinne som var i flod av blod i tolv år,
26
og idet hun hadde lidt mange ting under mange leger, og da hun hadde brukt alt det ved henne, og ingenting hadde vært til fordel, men heller til det verre, idet hun hadde kommet,
27
da hun hadde hørt om Jesus, idet hun hadde kommet bak i flokken, berørte hun klesplagget hans;
28
for hun sa, At om så bare jeg berører klesplaggene hans skal jeg blir reddet.
29
Og straks ble kilden av blodet hennes tørket, og hun kjente i kroppen at hun har blitt helbredet fra plagen.
30
Og idet Jesus straks hadde kjent i seg selv idet kraften hadde gått ut fra ham, idet han hadde vendt om til flokken, sa han, Hvem berørte klesplaggene mine?
31
Og disiplene hans sa til ham, Du ser flokken som trenger deg sammen, og du sier, Hvem berørte meg?
32
Og han så omkring for å se henne som gjorde dette.
33
Men da kvinnen hadde fryktet og skalv, idet hun har visst hva som har skjedd ved henne, kom hun og falt ned foran ham, og sa til ham hele sannheten.
34
Og han sa til henne, Datter, troen din har reddet deg; trekk deg tilbake til fred, og vær frisk fra plagen din.
35
Idet han fremdeles talte, kom de fra lederen over synagogen, idet de sa, At datteren din døde; hvorfor plager du fremdeles læreren?
36
Men straks da Jesus hadde hørt ordet som ble talt, sier han til lederen av synagogen, Frykt ikke; bare tro.
37
Og han tillot ingen å følge meg seg, bortsett fra Peter og Jakob og Johannes, Jakobs bror.
38
Og han kommer til huset til lederen av synagogen, og han ser et oppstyr, idet de gråter og jamrer mye.
39
Og idet han hadde gått inn sier han til dem, Hvorfor lager dere oppstyr og gråter? Barnet døde ikke, men sover.
40
Og de utlo ham. Og idet han hadde utkastet absolutt alle, tok han barnets far og mor og de med ham, og gikk inn hvor barnet var lagt tilbake.
41
Og da han hadde grepet barnets hånd, sier han til henne, Talita (jente), kumi (stå opp); det er idet det er oversatt, Pike, jeg sier til deg, bli vekt opp.
42
Og straks stod piken opp og gikk, for hun var tolv år. Og de ble ute av seg med stor ekstase.
43
Og han påla dem mye for at ingen skulle vite dette; og han sa at noe skulle bli gitt henne å spise.
← Chapter 4
Jump to:
Chapter 1
Chapter 2
Chapter 3
Chapter 4
Chapter 5
Chapter 6
Chapter 7
Chapter 8
Chapter 9
Chapter 10
Chapter 11
Chapter 12
Chapter 13
Chapter 14
Chapter 15
Chapter 16
Chapter 6 →
All chapters:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16