Mark 12

Norwegian Brød Nye Testamente 2011 ?

← Chapter 11 Jump to: Chapter 13 →

1Og han begynte å tale til dem i lignelser, Et menneske plantet en vingård, og la et gjerde omkring, og gravde et vinkar, og bygget et tårn, og leide den ut til jordarbeidere, og dro bort fra sitt eget folk.

2Og han utsendte en slave til jordarbeiderne til tiden, for at han skulle motta av fruktene av vingården ved jordarbeiderne.

3Og idet de hadde mottatt ham, slo de ham, og utsendte ham tom.

4Og igjen utsendte han til dem en annen slave; og ham, da de hadde kastet steiner, såret de i hode, og utsendte ham idet han har blitt vanpriset,

5og igjen utsendte han en annen; og ham drepte de; og mange andre, virkelig, idet de slo disse, og drepte disse.

6Idet han da fremdeles hadde én sønn, hans elskede, utsendte han også ham til dem sist, idet han sa, At de skal akte seg for sønnen min.

7Og disse jordarbeiderne sa til hverandre, At dette er arvingen; kom, la oss drepe ham, og arven skal være vår.

8Og idet de hadde tatt ham, drepte de ham, og utkastet ham utenfor vingården.

9Hva skal da herren av vingården gjøre? Han skal komme og fullstendig ødelegge jordarbeiderne, og skal gi vingården til andre.

10Dere leste heller ikke denne skriften, En stein som de som bygger ikke godkjente, denne ble til et hode av et hjørne.

11Dette skjedde ved herren, og det er underfullt i våre øyne.

12Og de søkte å gripe ham, og fryktet flokken; for de visste at han sa lignelsen med henblikk på dem; og idet de hadde forlatt ham, gikk de bort.

13Og de utsendte til ham noen av Fariseerne og Herodianerne, for at de skulle fange ham i et ord.

14Og idet de kom, sa de til ham, Lærer, vi har visst at du er sann, og ikke bryr deg om noen; for du ser ikke til ansikt av mennesker, men lærer bort guds vei i sannhet. Er det lovlig å gi skatt til Cæsar eller ikke?

15Skulle vi gi eller skulle vi ikke gi? Og idet han har sett deres hykleri, sa han til dem, Hvorfor prøver dere meg? Før en denar til meg slik at jeg kan se.

16Og de førte én. Og han sa til dem, Hvems bilde og påskrift er dette? Og de sa til ham, Cæsars.

17Og idet Jesus svarte, sa han til dem, Gi de ting av Cæsar til Cæsar, og de ting av gud til gud. Og de undret seg over ham,

18Og Saddukeere (den rettferdige) kom til ham, de som sier oppstandelsen ikke er; og de spurte ham, idet de sa,

19Lærer, Moses skrev til oss, at hvis noens bror skulle dø og etterlate seg en kvinne og ikke skulle forlate barn, at broren hans skulle motta kvinnen hans og oppreise sæd for broren sin.

20Det var sju brødre; og første tok en kvinne, og idet han døde forlot han ikke sæd;

21og den andre tok henne, og døde, og heller ikke han forlot sæd; og den tredje på samme måte;

22og de sju tok henne, og forlot ikke sæd. Sist av alle døde også kvinnen.

23Derfor, i oppstandelsen, når de skulle stå opp, av hvem av dem skal hun være kvinne? For de sju hadde henne som kvinne.

24Og idet Jesus svarte, sa han til dem, Blir dere ikke på grunn av dette ført vill, idet dere ikke har kjent skriftene, heller ikke guds kraft?

25For når de står opp fra døde, verken gifter de seg eller giftes de bort, men er som budbringere, de i himlene.

26Men angående de døde, at de blir vekket opp, leste dere ikke i bokrullen av Moses, ved busken, hvordan gud talte til ham, idet han sa, Jeg, Gud for Abraham (far til en (folke-)mengde), og gud for Isak (å le), og gud for Jakob?

27Han er ikke gud for døde, men gud for levende; derfor blir dere ført mye vill.

28Og idet én av de skriftlærde kom nær, da han hadde hørt dem diskutere, da han har visst at han svarte dem godt, spurte han, Hvilken befaling er det første av alle?

29Og Jesus svarte ham, Det første av alle befalingene, Hør, Israel; herren vår gud er én herre.

30Og du skal elske herren din gud ut av hele hjertet ditt og ut av hele sjelen din og ut av hele forståelsen din og ut av hele makten din. Dette er første befaling.

31Og et annet er lik dette, Du skal elske naboen din som deg selv. Det er ingen annen befaling større enn disse.

32Og den skriftlærde sa til ham, Godt, lærer, i sannhet sa du at det er én gud, og det er ingen annen ikke desto mindre enn ham.

33Og å elske ham ut av hele hjertet og ut av hele forstanden og ut av hele sjelen og ut av hele makten, og det å elske naboen som seg selv, er mere enn alle brennofrene og ofrene.

34Og idet Jesus hadde sett at han svarte klokt, sa han til ham, Du er ikke langt borte fra guds kongerike. Og ikke lenger våget noen å spørre ham.

35Og idet Jesus svarte, sa han, idet han lærte bort i tempelet, Hvordan sier de skriftlærde at den salvede er en sønn av David?

36For David selv sa i ånden den hellige, Herren sa til herren min, Sett deg ved min høyre inntil enn jeg legger fiendene dine som en fotskammel for føttene dine.

37Derfor kaller David selv ham herre; og hvorfra er han en sønn av ham? Og den store flokken hørte ham med glede.

38Og han sa til dem i læren sin, Se til for de skriftlærde, som vil gå i lange passende kapper, og vil ha hilsninger på markedsplassene

39og fremste seter i synagogene og fremste plasser på middagene;

40de som spiser opp husene til enkene, og som ber langt med påskudd; disse skal motta dom i mer overflod.

41Og da Jesus hadde satt seg ned like overfor skattkammeret så han hvordan flokken kastet kobber inn i skattkammeret; og mange rike kastet mye.

42Og idet det hadde kommet én fattig enke, kastet hun to lepta (liten messing mynt, 1/128 denar = ca 2 kr), det er en kodrantes (1/64 denar).

43Og da han hadde tilkalt disiplene sine, sa han til dem, Amen sier jeg dere, at denne fattige enken har kastet mere enn alle de som kastet inn i skattkammeret.

44For alle kastet ut av overfloden sin; men hun ut av mangelen sin kastet alt, så mye som hun hadde, hele livsoppholdet sitt.

← Chapter 11 Jump to: Chapter 13 →