Luke 4

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

← Chapter 3 Jump to: Chapter 5 →

1Jesus dro fra Jordan og var fylt av Den Hellige Ånd. Ånden ledet Ham ut i ødemarken, hvor Han ble fristet av djevelen i førti dager. I disse dagene spiste Han ingen ting, men til slutt ble Han veldig sulten. Da sa djevelen til Ham: «Hvis Du er Guds Sønn, så si til denne steinen at den skal bli til brød.»

4Men Jesus svarte: «Det står skrevet: Mennesket trenger mer enn brød for å overleve. Det trenger Ord som kommer fra Guds munn.» Så tok djevelen Ham med opp på et høyt fjell, og på et øyeblikk viste han Jesus alle verdens land. Så sa djevelen: «Jeg vil gi Deg all verdens makt og rikdommer, hvis Du bare vil tilbe meg. For dette er i mine hender, og jeg gir det til den jeg vil.»

8Jesus svarte: «Forsvinn, Satan! For det står skrevet: Det er kun Herren din Gud du skal tilbe, og bare Ham skal du tjene.»

9Så førte djevelen Jesus til Jerusalem, og stilte Ham på toppen av tempelet og sa til Ham: «Hvis Du er Guds Sønn, så kan Du vel hoppe ned herfra. For det står jo skrevet: Han skal gi englene sine befaling om at de skal beskytte deg, så du ikke faller og skader deg!

12Da sa Jesus til djevelen: «Det står også skrevet: Du skal ikke teste Herren din Gud.» Da djevelen var ferdig med sine forsøk på å friste Jesus, holdt han seg borte fra Jesus en stund.

14Jesus dro tilbake til Galilea full av Åndens kraft, og ryktet om Ham spredte seg stadig lenger ut i områdene hvor Han var. Han underviste i synagogene og ble beundret av alle.

16Så en dag kom Jesus til hjembyen sin Nasaret, hvor Han hadde vokst opp. På hviledagen, som blir kalt sabbat, gikk Han til synagogen slik Han pleide. Han gikk fram for å lese, og de ga Ham bokrullen med profeten Jesajas skrifter. Jesus åpnet bokrullen og leste høyt: « Herrens Ånd er over Meg for Han har salvet Meg til å forkynne evangeliet for fattige Han har sendt Meg for å helbrede dem som har et knust hjerte og for å rope ut frihet for fanger og for at blinde skal få synet igjen for å sette undertrykte fri for å rope ut et nådens år fra Herren.»

20Så lukket Han bokrullen, ga den tilbake til tjeneren og satte seg ned. Alle som var i synagogen, fulgte nøye med på hva som ville skje. Da begynte Han å tale til dem: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt rett foran øynene på dere.»

22Alle var forundret over det Han sa, for Hans ord var fulle av nåde. Og de spurte hverandre: «Er ikke Han sønnen til Josef?»

23Jesus svarte dem og sa: « Dere vil sikkert bruke ordtaket: Lege, leg deg selv! For dere vil gjerne se Meg gjøre det samme her på mitt hjemsted som dere har hørt Jeg har gjort i Kapernaum! Men sannheten er at ingen profet blir anerkjent på sitt eget hjemsted. Tenk bare på hvor mange enker det var i Israel i Elias dager. Det kom ikke regn på tre år og seks måneder, og det førte til stor hungersnød over hele landet. Men Elia ble ikke sendt til en av enkene i Israel, men til en enke i Sarepta i Sidonlandet. På samme måte var det mange spedalske i Israel på profeten Elisjas tid, men ingen av dem ble helbredet, bortsett fra Na’aman fra Syria.»

28Men da alle de som var inne i synagogen, hørte dette, ble de rasende. De reiste seg opp og jaget Ham ut av byen. De drev Ham ut mot en skrent der de ville kaste Ham utfor stupet, for byen deres lå på en stor høyde. Men Jesus gikk rett gjennom folkemengden og dro vekk derfra.

31Jesus gikk så ned til Kapernaum, i Galilea. Der underviste Han i synagogen hver sabbat. De ble overrasket over undervisningen Hans, for Han talte til dem med en uvanlig myndighet og autoritet.

33I synagogen var det også en mann som var besatt av en demon. Han skrek høyt til Jesus: «La meg være! Hva har jeg med Deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er Du kommet for å ødelegge meg? Jeg vet hvem Du er – Guds Hellige!» Men Jesus sa strengt til demonen: «Vær stille og kom ut av ham!» Demonen kastet mannen i bakken rett foran dem, så kom den ut av ham, uten at den skadet ham.

36Alle som så dette, ble forundret og sa ivrig til hverandre: «Det er utrolig hvilken autoritet og kraft denne Mannens ord har. Han befaler urene ånder, og de adlyder Ham.» Og ryktet om Jesus spredte seg over alt i hele distriktet.

38Jesus reiste seg og gikk ut av synagogen og hjem til Simon. Der lå svigermoren hans syk med høy feber, og de spurte Jesus om Han ville hjelpe henne. Jesus bøyde seg over henne og ba feberen forlate henne, og i samme øyeblikk ble den borte. Med en gang sto hun opp og begynte å stelle i stand mat for dem.

40Ved solnedgang kom det folk til Jesus som slet med alle slags sykdommer. Én etter én fikk de komme bort til Jesus, og Han la hendene sine på hver enkelt og helbredet dem. Den dagen ble også mange demonbesatte satt fri. Demonene kom ut på Hans befaling mens de ropte: «Du er Kristus, Guds Sønn!» Men Jesus var streng mot dem og tillot dem ikke å snakke.

42Neste dag dro Jesus ut til et sted hvor Han kunne være alene. Mange mennesker var ute og lette etter Ham, for de ville Han skulle bli hos dem og ikke dra videre. Men da de fant Jesus, sa Han: «Jeg må forkynne de gode nyhetene om Guds rike til de andre byene også. For det er derfor Jeg er kommet til denne verden.» Jesus dro videre og forkynte i synagogene rundt om i Galilea.

← Chapter 3 Jump to: Chapter 5 →