Luke 1

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

Jump to: Chapter 2 →

1Mange mennesker har prøvd å skrive ned alt det som har skjedd blant oss, og om alle profetiene som har gått i oppfyllelse foran øynene våre. Siden jeg har fått full oversikt over alt det som har skjedd fra begynnelsen av, synes jeg det rett å skrive dette til deg slik det skjedde, ærede Teofilus, slik at du kan vite at det du har lært, er rett.

5Da Herodes var konge i Judea, levde det en prest som het Sakarja, som hørte til Abias avdeling. Hans kone, Elisabet, var etterkommer av Aron. De tok begge forholdet sitt til Gud på alvor og levde etter alle bud og regler som gjaldt for jødene. Men de hadde ingen barn, for Elisabet kunne ikke få barn, og nå var de begge høyt oppe i årene.

8Da tiden for Sakarja og hans gruppe var inne, tjente han Herren i tempelet. De trakk lodd om hvem av prestene som skulle få oppgaven med å gå inn i tempelet og brenne røkelsen, og loddet falt på Sakarja. Hele folkemengden sto utenfor og ba mens Sakarja ofret røkelsen inne i tempelet.

11Mens Sakarja holdt på med dette, kom en Guds engel fram og stilte seg på høyre side av røkofferalteret. Da Sakarja så ham, ble han overrasket og veldig redd, men engelen sa til ham: «Ikke vær redd, Sakarja, din bønn er hørt, og din kone Elisabet skal føde en sønn. Du skal kalle ham Johannes. Han skal gi deg stor glede, og mange kommer til å glede seg over at han er født. For han skal være en Herrens tjener, og han skal verken drikke vin eller annen sterk drikk. Han skal også være fylt med Den Hellige Ånd, helt fra han er i sin mors mage.

16Denne gutten skal hjelpe mange av Israels folk til å gi livet sitt til Gud. Han skal forberede folket på at Herren snart vil komme, og han skal være fylt av den samme ånd og kraft som Elia hadde. Mennesker vil bli forandret, fedre skal vende hjertet sitt til barna og gi ulydige det sinn som rettferdige har. Slik skal han forberede folket for det Gud har planlagt.»

18Sakarja spurte engelen: «Hvordan kan jeg vite dette? Både jeg og kona mi er jo så gamle nå!»

19Engelen svarte: «Jeg er Gabriel og kommer fra Guds trone. Jeg ble sendt for å fortelle deg dette gode budskapet, men fordi du ikke trodde mine ord, skal du bli stum, helt til den dagen da alt dette skjer. Det jeg har sagt, skal bli oppfylt!»

21Utenfor tempelet ventet folket på Sakarja, og de undret seg over at han ble der inne så lenge. Da han kom ut igjen, kunne han ikke snakke, men folket forsto at han hadde sett et syn i tempelet, for han gjorde tegn til dem og kunne fortsatt ikke snakke.

23Så snart tjenestedagene hans i tempelet var over, dro han hjem. Dagene gikk, og kona hans, Elisabet, ble gravid. I fem måneder holdt hun seg borte fra folk. Hun sa: «Dette har Herren gjort for meg for at jeg ikke lenger skulle skamme meg blant folk over å være barnløs.»

26Da Elisabet var gravid i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt av Gud til en by i Galilea som het Nasaret, til jomfru Maria. Hun var forlovet med en mann som het Josef. Han var etterkommer av kong David. Da engelen kom til Maria, sa han: «Vær glad, for Herren er med deg. Gud vil vise deg stor nåde!»

29Men da hun så og hørte engelen, ble hun veldig redd. Hun lurte på hva slags hilsen dette var. Da sa engelen til henne: «Ikke vær redd, Maria, for du har funnet nåde hos Gud. Du skal bli med barn og føde en Sønn, og du skal gi Ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Han skal få tronen etter sin stamfar David, for den vil Herren Gud gi Ham. Han skal herske over Israel til evig tid, og Hans rike skal aldri ta slutt.»

34Da sa Maria til engelen: «Hvordan kan dette skje, jeg har jo ikke vært sammen med noen mann?» Engelen svarte henne: «Den Hellige Ånd skal komme over deg med kraft fra Den Høyeste Gud. Derfor skal også Han som blir født av deg, være Guds Sønn.

36Hør, din slektning Elisabet er også gravid, og hun venter en sønn i sin høye alder. Hun som ikke kunne få barn, er nå seks måneder på vei. For ingenting er umulig for Gud.»

38Da sa Maria: «Jeg er Herrens tjenestekvinne! La det skje med meg som Du har sagt.» Så forlot engelen henne.

39Maria skyndte seg av sted opp til høylandet, til en by i Juda, der Sakarja og Elisabet bodde. Da Maria kom, hilste hun på Elisabet, og i samme øyeblikk som Maria snakket til Elisabet, sparket barnet i Elisabets mage, og hun ble fylt med Den Hellige Ånd og ropte med høy stemme: «Du er velsignet blant kvinner, og velsignet er barnet du bærer på! Hvorfor har jeg fått den æren at min Herres mor skulle komme til meg? For med det samme du hilste på meg, sparket barnet av glede i min mage. Du er velsignet fordi du trodde at det Herren sa til deg, kom til å skje.»

46Da sa Maria: «Min sjel lovpriser Herren, og min ånd gleder seg i Gud, min Frelser, for at Han valgte ut en enkel jente som meg. For tenk at fra nå av skal mennesker i alle generasjoner si at jeg er velsignet. Han som er mektig, har gjort store ting for meg, og Hans navn er hellig. Han viser sin barmhjertighet mot dem som bøyer seg for Ham fra slekt til slekt.

51Han har vist styrke med sin arm. Han har spredt dem som er stolte og store i egne øyne. Han har fjernet de mektige fra sine troner og har opphøyet de små. Han har mettet de sultne med gode gaver, mens de rike har Han sendt bort uten noen ting. Han tok seg av Israel, for å minne om at Han er barmhjertig, slik Han tidligere hadde sagt til våre forfedre, til Abraham og hans slekt for evig.»

56Maria ble hos Elisabet i omkring tre måneder, og så dro hun hjem.

57Nå var Elisabets termin kommet, og hun fødte en sønn. Da naboene og slektningene hennes hørte hvordan Herren hadde vært god mot henne og latt henne få en sønn, gledet de seg sammen med henne.

59På den åttende dagen etter fødselen kom de for å omskjære barnet og for å gi ham navn, slik skikken er for jødene. De ville kalle ham opp etter faren Sakarja, men da sa Elisabet: «Nei, han skal hete Johannes.» Men de protesterte: «Det er da ingen av dine slektninger som heter det!»

62Så gjorde de tegn til faren, som fortsatt var stum, for å få vite hva han mente. Sakarja ba om en tavle, og på den skrev han: «Hans navn er Johannes.» Dette overrasket dem alle. Og i samme øyeblikk kunne han prate igjen, og han priste Gud så alle hørte det.

65Dette gjorde et sterkt inntrykk på dem som var der. Alle som bodde der omkring fikk med seg det som hadde skjedd, og ryktene gikk over hele Judea. Alle de som hørte historien, tenkte med seg selv: «Hva skal det da bli av dette barnet?» Og Herrens hånd var med ham på en spesiell måte.

67Nå ble Sakarja fylt av Den Hellige Ånd, og han begynte å profetere: «Herren, Israels Gud, skal lovprises, for Han er kommet til sitt folk for å sette oss fri. Han har oppreist en Frelser for oss fra Davids etterkommere. Det går i oppfyllelse, det Han siden begynnelsen har sagt gjennom sine hellige profeter. Vi skal bli reddet fra fiendene våre og fra alle dem som hater oss. Slik skal Han vise den barmhjertighet som Han lovet forfedrene våre og huske på den hellige avtalen Han inngikk med stamfaren vår, Abraham:

74Han har gitt et løfte om at vi skulle befris fra fiendene våre. Hele livet skulle vi få tjene Ham uten frykt, i hellighet og rettferdighet. Og du, mitt barn, skal kalles Den Høyestes profet. For du skal gå foran og forberede folket på at Herren er på vei, og du skal fortelle dem at de kan bli frelst ved å få tilgivelse for sine synder, på grunn av Guds inderlige barmhjertighet. Som en soloppgang fra det høye vil Han komme. Han vil gi lys til dem som sitter i mørke og dødsskygge, og lede føttene våre inn på fredens vei.»

80Johannes vokste opp og ble sterk i Ånden. Han holdt til i ørkenen til den dagen da han skulle begynne tjenesten sin i Israel.

Jump to: Chapter 2 →

Recommended Reading

Commentary Luke Commentaries → Devotional Luke Devotional Guide → Get This Bible Norwegian (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag)) Study Bible →