Luke 8

Norwegian 2018 (Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag))

1Jesus gikk så videre til alle byene og landsbyene i området, og overalt hvor Han kom, forkynte Han de gode nyhetene om at Guds rike var kommet nær menneskene. I tillegg til de tolv disiplene, fulgte noen kvinner som var blitt helbredet fra sykdommer og onde ånder, med Jesus. En av dem var Maria Magdalena, som hadde blitt befridd fra sju demoner. I tillegg var Johanna med, kona til Kusa, som jobbet som forvalter for Herodes. Også en kvinne som het Susanna, var med og hjalp dem med det de trengte, sammen med mange andre.

4Jesus fortalte denne lignelsen til den store folkemengden som hadde kommet fra mange forskjellige byer for å høre på Ham:

5«En bonde gikk ut for å så korn. Mens han sådde, falt noe av såkornet på veien. Det ble tråkket på, og fuglene kom og åt det opp. Noe av kornet falt på steiner. Så snart det begynte å spire, visnet det igjen, fordi det manglet fuktighet. Noe falt blant tornebusker. Da det vokste opp sammen med tornebuskene, ble det kvalt og visnet. Men noe av kornet falt i god jord. Det vokste opp, og bonden kunne høste 100 ganger så mye korn som han hadde sådd der.» Da Han hadde sagt dette, avsluttet Han med å rope: «Alle dere som har ører, må lytte og forstå!»

9Da spurte disiplene Hans hva denne historien betydde. Og Jesus svarte: «Dere får kunnskap og undervisning av Meg om Guds rikes hemmeligheter. Men til de andre må Jeg bruke slike lignelser for å illustrere hva Jeg mener. For de ser, uten virkelig å se, og de hører, uten at de forstår.

11Såkornet er bilde på Guds Ord. Kornet som lander på veien, er et bilde på de som hører Ordet, men så kommer djevelen og tar fra dem troen på Ordet slik at de ikke blir frelst. Kornet som landet på steiner, er de som tar imot Ordet med glede når de hører det. Men de har ikke latt Ordet få dype røtter. Derfor faller de fra så snart fristelsene dukker opp. Kornet som falt blant tornebusker, er de som hører Ordet, men som lar bekymringer og rikdommer ta over fokuset i livet, og det vil ikke vokse opp og gi frukt. Men kornet som falt i god jord, er de som hører Ordet og tar vare på det i hjertet sitt. Da blir Ordet bevart, og med tålmodighet vil det vokse og gi enda mer tro på Gud.

16Ingen tenner et lys og legger noe over det eller setter det under sengen. Nei, lyset settes fram, slik at alle kan se det. For alt som holdes skjult, skal komme fram i lyset, og alt som har vært hemmelig, vil bli kjent for alle. Derfor er det viktig at dere hører! Den som virkelig lytter, vil få enda mer forståelse og kunnskap. Men den som ikke vil høre og forstå, vil miste selv det lille de har forstått.»

19Jesu mor og brødre oppsøkte Jesus, men de klarte ikke å komme i kontakt med Ham siden det var så mye folk der. Derfor sendte de en beskjed til Ham om at de var der og ville treffe Ham. Da de fortalte Jesus at moren og brødrene Hans var der, sa Han: «Moren Min og brødrene Mine er dem som hører Guds Ord, og gjør etter det.»

22En dag gikk Jesus om bord i en båt sammen med disiplene sine og sa til dem: «La oss dra over til den andre siden av sjøen.» Og de la fra land. Mens de seilte over til den andre siden, la Jesus seg til å sove i båten. Men snart kom det en kraftig storm, og bølgene slo mot båten, så den holdt på å fylles med vann. Disiplene vekket Jesus og ropte: «Mester, Mester, vi går under!» Da reiste Jesus seg opp i båten og snakket truende til vinden og de voldsomme bølgene. Med en gang la vinden seg, og det ble helt stille. Så snudde Han seg mot disiplene og spurte: «Hvor ble det av troen deres?» Disiplene var livredde, men undret seg over det som hadde skjedd og spurte hverandre: ‘Hvem er Han, som til og med kan få vinden og vannet til å adlyde seg?’

26Så seilte de over til Gerasener-området, rett overfor Galilea. Da Jesus gikk i land der, ble Han møtt av en naken mann fra byen. Han hadde vært besatt av demoner i lang tid, og derfor gikk han uten klær. Han bodde ikke i hus, men i hulene som var forberedt som gravplasser. Da han fikk se Jesus, falt han ned og ropte høyt: «Hva har jeg med Deg å gjøre, Jesus, Sønn av Den Høyeste Gud? Jeg ber Deg, ikke pin meg!»

29For Jesus hadde befalt demonen å komme ut av mannen. Demonen hadde herjet med denne mannen over lengre tid, og den gjorde ham helt vill. Derfor hadde folk prøvd å binde ham fast med kjetting og fotjern. De hadde også prøvd å kontrollere ham med å holde vakt over ham. Men han kom seg alltid fri, rev av seg alt og flyktet ut i ødemarken. Demonen bestemte over ham. Så nå spurte Jesus demonen: «Hva heter du?» Da fikk Han til svar: «Vi heter Legion, for det er mange av oss her.»

31Demonene tryglet Jesus om at Han ikke skulle sende dem ned i det bunnløse dypet. De spurte om de ikke heller kunne få gå inn i en stor griseflokk som beitet der på fjellet. Jesus ga dem lov til det. Da for demonene ut av mannen og inn i grisene. Griseflokken styrtet da av sted nedover den bratte skråningen og landet i vannet, der de druknet.

34Da de som hadde passet grisene, så hva som skjedde, flyktet de inn i byen. Og de fortalte hva som hadde skjedd, til alle der og i byene rundt omkring. Folk ble nysgjerrige på hva som hadde skjedd, og derfor dro de ut dit Jesus var. Der fant de mannen som var blitt befridd fra demonene. Han satt ved siden av Jesus, påkledd og frisk til sinns. Folket som så dette, ble så skremt over det som hadde skjedd, at de ba Jesus om å reise derfra. Så gikk Jesus om bord i båten igjen og dro tilbake.

38Mannen som var blitt befridd, ville gjerne bli med Jesus. Men Jesus sa til ham: «Gå hjem til familien din og fortell det store som Gud har gjort for deg!» Mannen gikk og fortalte over hele byen om de store tingene Jesus hadde gjort for ham.

40Da Jesus var kommet over på den andre siden igjen, ønsket folkemengden Ham velkommen. De hadde ventet lenge på Ham. En mann som het Jairus, kom bort til Jesus. Han var forstander i synagogen. Jairus knelte foran Jesus og ba Ham om å bli med hjem, for hans eneste datter på tolv år lå for døden. Jesus gikk med Jairus, men underveis ble Han omringet av den store folkemengden som presset på for å komme nærmere Ham.

43Nå var det en syk kvinne der i folkemengden. Hun hadde en sykdom som gjorde at hun blødde hele tiden, og det hadde hun gjort i tolv år. Hun hadde brukt alle pengene sine til legehjelp for å bli frisk, men det hadde ikke hjulpet. Nå nærmet hun seg Jesus og rørte ved kanten av kappen Hans. I samme øyeblikk sluttet hun å blø!

45Jesus stoppet opp og spurte: «Hvem var det som rørte Meg?» De som sto der, nektet for at det var dem, og Peter og de andre syntes det var et litt rart spørsmål. De sa til Jesus: «Mester, folk trenger seg innpå Deg fra alle kanter her. Hvordan kan Du spørre om hvem det var som rørte ved Deg?» Men Jesus sa: «Det var noen som rørte ved Meg, for Jeg merket at det gikk en kraft ut fra Meg.»

47Da kvinnen forsto at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende fram og la seg på kne foran Jesus. Alle som var der, hørte henne da hun forklarte hvorfor hun hadde rørt ved Ham, og at hun hadde blitt helbredet i samme øyeblikk som hun kom nær Ham. Jesus sa til henne: «Kjære datter, vær sterk! Din tro på at Jeg kunne helbrede deg, har gjort deg frisk. Nå kan du gå herfra med fred i hjertet!»

49Mens Han snakket til kvinnen, kom det en beskjed fra Jairus’ hus om at datteren var død. De sa at han ikke trengte å bry Jesus mer. Men da Jesus hørte det, sa Han til Jairus: «Ikke vær redd! Tro på Meg, så skal hun bli frisk.» Da Jesus kom hjem til Jairus, fikk bare Peter, Jakob og Johannes, i tillegg til jentas foreldre, være der. De andre fikk ikke komme inn.

52Det var mange folk der som gråt og sørget over henne. Da Jesus hadde sagt til dem at hun ikke var død, men bare sov, lo de av Ham, for alle visste at hun var død. Derfor sendte Jesus alle ut før Han tok jenta i hånden og ropte til henne: «Lille jente, stå opp!»

55I samme øyeblikk fikk hun liv igjen, og hun reiste seg opp med en gang. Jesus ba dem finne fram litt mat til henne. Foreldrene hennes var overveldet over det som hadde skjedd, men Jesus forbød dem å fortelle det videre.

← Chapter 7 Jump to: Chapter 9 →