Jeremiah 26

Norwegian 1978 (Bibel1978/1985 - Bibelselskapet)

← Chapter 25 Jump to: Chapter 27 →

1Kort tid etter at Jojakim, sønn av Josjia, var blitt konge i Juda, kom dette ordet fra Herren:

2Så sier Herren: Still deg i forgården til Herrens hus og tal til folket fra alle byene i Juda, som kommer dit for å tilbe. Si fram alt det jeg byr deg å tale til dem, og hold ikke tilbake et eneste ord!

3Kanskje vil de da alle høre og vende om fra sin onde ferd. Og så skal jeg endre mitt forsett og spare dem for den ulykken jeg har tenkt å sende over dem fordi de har båret seg så ille at.

4Du skal si til dem: Så sier Herren: Dersom dere ikke vil adlyde meg og følge den loven jeg har lagt fram for dere,

5så dere hører på mine tjenere profetene, som jeg sender dere sent og tidlig – enda dere ikke vil høre,

6da gjør jeg med dette templet som med Sjilo, og denne byen gjør jeg til en forbannelse for alle folkeslag på jorden.

7Prestene og profetene og hele folket hørte på Jeremia da han holdt denne talen i Herrens hus.

8Og da han hadde sagt fram alt det Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, grep prestene og profetene og folkemengden ham og sa: «Du skal dø!

9Hvorfor har du spådd i Herrens navn og sagt: Det skal gå med dette huset som med Sjilo, og denne byen skal bli øde og folketom?» Og hele folket samlet seg omkring Jeremia i Herrens hus.

10Da høvdingene i Juda fikk høre om dette, gikk de fra kongens slott opp til Herrens hus og tok sete ved inngangen til den nye tempelporten.

11Prestene og profetene sa da til høvdingene og til hele folkemengden: «Denne mannen er skyldig til døden, for han har spådd mot byen vår, som dere selv har hørt.»

12Da sa Jeremia til alle høvdingene og hele folkemengden: «Herren har sendt meg for å spå mot dette huset og denne byen, alt det som dere har hørt.

13Nå må dere forbedre deres atferd og gjerninger og adlyde Herren deres Gud. Så vil Herren endre sitt forsett og spare dere for den ulykken han har truet dere med.

14Se, jeg er helt i hendene på dere. Gjør med meg det som dere synes er rett og riktig.

15Men det skal dere vite at dersom dere dreper meg, blir både dere og byen og innbyggerne der skyldige i en uskyldig manns død. For Herren har sannelig sendt meg til dere for å tale alt dette så dere må høre det.»

16Høvdingene og hele folkemengden sa da til prestene og profetene: «Denne mannen fortjener ikke å dø, for han har talt til oss i Herren vår Guds navn.»

17Noen av de eldste i landet stod opp og sa til hele folket som var samlet:

18«Mika fra Moresjet, som var profet på den tid Hiskia var konge i Juda, talte således til hele Juda-folket: Så sier Herren, Allhærs Gud: Sion skal pløyes som en åker, Jerusalem skal bli en steinhaug og tempelberget en skogkledd ås.

19Men drepte Juda-kongen Hiskia og hele folket i Juda ham for det? Nei, kongen fryktet Herren og bønnfalt ham om nåde. Da endret Herren sitt forsett og sparte dem for den ulykken han hadde truet dem med. Skal da vi føre så stor ulykke over oss selv?»

20Det var også en annen mann som profeterte i Herrens navn, Uria, sønn av Sjemaja, fra Kirjat-Jearim. Han spådde mot byen og landet på samme måten som Jeremia.

21Da kong Jojakim og alle hans krigere og høvdinger hørte det han sa, prøvde kongen å drepe ham. Men Uria fikk nyss om det og ble redd. Han flyktet og kom til Egypt.

22Kong Jojakim sendte da noen menn til Egypt, Elnatan, Akbors sønn, og noen andre sammen med ham.

23De tok Uria med seg fra Egypt og førte ham til kong Jojakim, som lot ham hogge ned med sverd. Og liket av ham ble slengt blant gravene til småkårsfolk.

24Men Ahikam, Sjafans sønn, holdt sin hånd over Jeremia, så han ikke kom i hendene på folket og ble drept.

← Chapter 25 Jump to: Chapter 27 →